Isak Kobro: Forskjell mellom sideversjoner
(familie og bosteder) |
|||
Linje 18: | Linje 18: | ||
== Norges leger == | == Norges leger == | ||
Kobro var fra 1908 redaktør av verket '' | Kobro var fra 1908 redaktør av verket ''Norges leger'', som [[Frantz Casper Kiær]] hadde gitt ut første utgave av i 1873. | ||
Isak Kobro redigerte hele seks utgaver av dette store biografiske oppslagsverket; den siste fra hans hånd var 8. utgave (1951). | Isak Kobro redigerte hele seks utgaver av dette store biografiske oppslagsverket; den siste fra hans hånd var 8. utgave (1951). | ||
Han var dessuten redaktør for ''Norsk Tidsskrift for Militærmedicin'' (1916-27 og fra 1934) og utga ''Medisinens historie i Norge'' sammen med I. Reichborn-Kjennerud og F. Grøn. Kobro skreiv også mange avis- og tidsskriftartikler, i hovedsak om militærmedisin og militærhistorie. | Han var dessuten redaktør for ''Norsk Tidsskrift for Militærmedicin'' (1916-27 og fra 1934) og utga ''Medisinens historie i Norge'' sammen med I. Reichborn-Kjennerud og F. Grøn. Kobro skreiv også mange avis- og tidsskriftartikler, i hovedsak om militærmedisin og militærhistorie. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == |
Sideversjonen fra 20. apr. 2015 kl. 13:50
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Isak Kobro (født 29. oktober 1867 i Bergen, død 1953) var lege og sanitetsoffiser. I perioden 1927-32 var han sjef for Hærens sanitet. Kobro var også redaktør for verket Norges leger i nærmere 50 år.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av handelsfullmektig Thomas Kobro og Bolette Nicolaisen Ziesler. Familien flytta fra Bergen til Kristiania da sønnen Isak var smågutt, og i folketellinga for 1875 finner vi dem i Hegdehaugsveien 35.
I 1895 ble Kobro gift med Tønnesine Josefa Jervell (1871-1905), datter av prost Joseph Jervell og Susanna f. Lied. Etter at hun døde, gifta han seg opp igjen med Sofie Kirstine Klaveness (f. 1875). I 1910-tellinga er de oppført med fem barn, to sønner og tre døtre.
Yrkesliv og tillitsverv
Isak Kobro tok artium i 1885 og ble cand.med. i 1893. Som nyutdanna ble han kommunelege i Samnanger, men rundt 1899 flytta han og familien til Kristiania, der han starta legepraksis.
Samtidig begynte han som sanitetsoffiser og var adjutant hos sanitetsgeneralen 1899-1907. Han ble forfremma flere ganger og ble til sist sjef for Hærens sanitet.
Kobro var også militær medisinalrevisor 1916-27, formann i Militærmedisinsk Selskap 1919-20 og Norske Samaritanforeninger 1927-? samt medlem av Centralstyret for Vanføre 1927-38, i tillegg til at han hadde flere andre verv.
Norges leger
Kobro var fra 1908 redaktør av verket Norges leger, som Frantz Casper Kiær hadde gitt ut første utgave av i 1873. Isak Kobro redigerte hele seks utgaver av dette store biografiske oppslagsverket; den siste fra hans hånd var 8. utgave (1951).
Han var dessuten redaktør for Norsk Tidsskrift for Militærmedicin (1916-27 og fra 1934) og utga Medisinens historie i Norge sammen med I. Reichborn-Kjennerud og F. Grøn. Kobro skreiv også mange avis- og tidsskriftartikler, i hovedsak om militærmedisin og militærhistorie.
Kilder og litteratur
- Hvem er Hvem 1948.
- Isak Kobro i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Isak Kobro i folketelling 1910 for Kristania kjøpstad fra Digitalarkivet
- «Isak Kobro» i Store norske leksikon