Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Satt inn illustrasjon) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
</onlyinclude>{{thumb|Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.jpg|Annonse fra firma [[Kristian Holst]], Harstad 14.mars 1910.|[[Harstad Tidende]]}} | </onlyinclude>{{thumb|Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.jpg|Annonse fra firma [[Kristian Holst]], Harstad 14.mars 1910.|[[Harstad Tidende]]}} | ||
{{thumb|Isdam-Årvoll.jpg|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.|[[Groruddalen Historielag]]|1930-årene}} | {{thumb|Isdam-Årvoll.jpg|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.|[[Groruddalen Historielag]]|1930-årene}} | ||
<onlyinclude>'''[[Isdrift]]''' var fra første halvdel av 1800-tallet og helt inn i [[etterkrigstida]] en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge. Iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt i bygdene langs [[Oslofjorden]]. Storhetstiden var mellom 1850 og 1914, men de siste skipslastene med norsk [[naturis]] ble eksportert så sent som på 1960-tallet. Eksport av naturis er dokumentert på store deler av kysten fra [[Halden]] til [[Farsund]], og enkelte steder i [[Bergen tollsted|Bergen tolldistrikt]], da særlig med dampskip fra [[Luster]] i årene 1885-1913. | <onlyinclude>'''[[Isdrift]]''' var fra første halvdel av 1800-tallet og helt inn i [[etterkrigstida]] en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge. Iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser i Kyst-Norge, spesielt i bygdene langs [[Oslofjorden]]. | ||
Storhetstiden var mellom 1850 og 1914, men de siste skipslastene med norsk [[naturis]] ble eksportert så sent som på 1960-tallet. Eksport av naturis er dokumentert på store deler av kysten fra [[Halden]] til [[Farsund]], og enkelte steder i [[Bergen tollsted|Bergen tolldistrikt]], da særlig med dampskip fra [[Luster]] i årene 1885-1913. | |||
Det ble mange steder anlagt [[isdam]]mer, der man skar ut isblokker til kjøling av matvarer. Dette førte til at det ble lettere å oppbevare lettbedervelige varer som melk og fisk, både hos produsenter og i folks hjem.</onlyinclude> | Det ble mange steder anlagt [[isdam]]mer, der man skar ut isblokker til kjøling av matvarer. Dette førte til at det ble lettere å oppbevare lettbedervelige varer som melk og fisk, både hos produsenter og i folks hjem.</onlyinclude> | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
Betydelige mengder is ble eksportert til utlandet, og mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip. Viktige mottaksland var [[Storbritannia]], [[Nederland]], Vest-[[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Belgia]], [[Frankrike]] og flere middelhavsland, som [[Spania]], sporadisk også til Nord- og Sør-Amerika og Asia. I år med milde vintre, som gjorde at den tyske egenproduksjonen ble lav, var Tyskland det største markedet for norsk naturis nest etter England. | Betydelige mengder is ble eksportert til utlandet, og mange steder ble iseksport viktigere enn trelasteksport. Helt frem til 1914 gikk 75 % av iseksporten med seilskip. Viktige mottaksland var [[Storbritannia]], [[Nederland]], Vest-[[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Belgia]], [[Frankrike]] og flere middelhavsland, som [[Spania]], sporadisk også til Nord- og Sør-Amerika og Asia. I år med milde vintre, som gjorde at den tyske egenproduksjonen ble lav, var Tyskland det største markedet for norsk naturis nest etter England. | ||
Norge var verdens største eksportør av is på slutten av 1800-tallet. I toppåret 1898 ble det eksportert omkring 500 000 tonn is. Både regelmessighet og det største omfanget var eksporten fra kyststrekningen mellom [[Risør]] og [[Larvik]], med byene [[Kragerø]] og [[Brevik]] som tyngdepunkter, samt fra området rundt Indre Oslofjord (særlig [[Follo]]) og [[Drammensfjorden]] (Hurum og Røyken). Den største eksporthavnen var [[Oslo|Kristiania]], mens andre særlig viktige ishavner var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]]. | Norge var verdens største eksportør av is på slutten av 1800-tallet. I toppåret 1898 ble det eksportert omkring 500 000 tonn is. Det var særlig kystrekningen med Oslofjorden og til området sør for [[Risør]] som var hovedområdet for eksport, lenger sør var vintrene ofte for milde og produksjonen gikk til lokale mottakere. Både regelmessighet og det største omfanget var eksporten fra kyststrekningen mellom [[Risør]] og [[Larvik]], med byene [[Kragerø]] og [[Brevik]] som tyngdepunkter, samt fra området rundt Indre Oslofjord (særlig [[Follo]]) og [[Drammensfjorden]] (Hurum og Røyken). Den største eksporthavnen var [[Oslo|Kristiania]], mens andre særlig viktige ishavner var [[Drøbak]], [[Kragerø]], [[Larvik]], [[Brevik]], [[Porsgrunn]] og [[Drammen]]. | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||