Skribenter
87 027
redigeringer
→Tilbake til Østerdalen. Krisehjelpen og Nasjonal samling: lenke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
[[Bilde:Saetersgaard.jpg|thumb|Sætersgård, sannsynligvis på 1920-tallet.]]Rundt 1930 begynte Ivar Sæter å bygge opp et museum for den gamle østerdalske bondekulturen. De bortimot 2000 gjenstandene han hadde samlet fram til sin død, danner kjernen i [[Sætersgårds Samlinger]], som i 1961 ble testamentert til kommunen. De utgjør i dag en del av bygdemuseet i Tolga sammen med friluftsmuseet [[Dølmotunet]]. | [[Bilde:Saetersgaard.jpg|thumb|Sætersgård, sannsynligvis på 1920-tallet.]]Rundt 1930 begynte Ivar Sæter å bygge opp et museum for den gamle østerdalske bondekulturen. De bortimot 2000 gjenstandene han hadde samlet fram til sin død, danner kjernen i [[Sætersgårds Samlinger]], som i 1961 ble testamentert til kommunen. De utgjør i dag en del av bygdemuseet i Tolga sammen med friluftsmuseet [[Dølmotunet]]. | ||
Også som bonde og forfatter på Sætersgård drev Ivar Sæter et omfattende offentlig virke. Han hadde en rekke tillitsverv som kommunestyremedlem, forlikskommissær osv. Han hadde en sentral, om enn omstridt posisjon i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Han var en frontfigur for organisasjonen i [[Hedmark]] fra 1932, og nestleder i landsorganisasjonen fra januar 1933. Han tilhørte den fløyen i organisasjonen som talte sterkt for samarbeid med [[Quisling]] og [[NS]]. Vi kjenner ikke nærmere til Sæters formelle tilknytning til NS. Han satt i Tolga kommunestyre fra 1935, innvalgt på en «upolitisk» liste som var kommet i stand i et samvirke mellom [[Bondepartiet]] og Bygdefolkets krisehjelp. NS stilte aldri egen liste i Tolga.<ref>Feiring, T. 1989:31.</ref> | Også som bonde og forfatter på Sætersgård drev Ivar Sæter et omfattende offentlig virke. Han hadde en rekke tillitsverv som kommunestyremedlem, forlikskommissær osv. Han hadde en sentral, om enn omstridt posisjon i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Han var en frontfigur for organisasjonen i [[Hedmark]] fra 1932, og nestleder i landsorganisasjonen fra januar 1933. Han tilhørte den fløyen i organisasjonen som talte sterkt for samarbeid med [[Vidkun Quisling|Quisling]] og [[NS]]. Vi kjenner ikke nærmere til Sæters formelle tilknytning til NS. Han satt i Tolga kommunestyre fra 1935, innvalgt på en «upolitisk» liste som var kommet i stand i et samvirke mellom [[Bondepartiet]] og Bygdefolkets krisehjelp. NS stilte aldri egen liste i Tolga.<ref>Feiring, T. 1989:31.</ref> | ||
I alle fall fulgte Ivar Sæter Quisling og NS under okkupasjonstiden, og Sæters aktivitet og posisjon som kulturpersonlighet bidro antagelig sterkt til at heimbygda hans ble en av de kommunene i landet som hadde størst NS-tilslutning. | I alle fall fulgte Ivar Sæter Quisling og NS under okkupasjonstiden, og Sæters aktivitet og posisjon som kulturpersonlighet bidro antagelig sterkt til at heimbygda hans ble en av de kommunene i landet som hadde størst NS-tilslutning. | ||