Iver Elieson (1683–1753): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]]''' (født [[3. november]] [[1683]] i [[Bragernes]], død [[4. november]] [[1753]] i [[Christiania]]) var kjøpmann og trelasthandler, og en av de fremste i Christianias handelsborgerskap. | '''[[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]]''' (født [[3. november]] [[1683]] i [[Bragernes]], død [[4. november]] [[1753]] i [[Christiania]]) var kjøpmann og trelasthandler, og en av de fremste i Christianias handelsborgerskap. | ||
Særlig fra rundt 1720 utviklet Elieson seg til å bli en av Christianias store sagbrukseiere og trelasteksportører. Han eide skoger, gårder, sager, papirmølle ved Akerselva, bygårder i hovedstaden og andeler i [[Folldal Gruver|Folldal kobberverk]], og ved sin død var han en av byens rikeste menn. Han skjenket | Særlig fra rundt 1720 utviklet Elieson seg til å bli en av Christianias store sagbrukseiere og trelasteksportører. Han eide skoger, gårder, sager, papirmølle ved [[Akerselva]], bygårder i hovedstaden og andeler i [[Folldal Gruver|Folldal kobberverk]], og ved sin død var han en av byens rikeste menn. Han skjenket årlige gaver i stillhet til byens fattige, og satte av 1000 [[riksdaler]] i et legat slik at disse årlige gavene kunne fortsette etter hans død. | ||
== Kilder == | == Kilder == |
Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 10:51
Iver Elieson (født 3. november 1683 i Bragernes, død 4. november 1753 i Christiania) var kjøpmann og trelasthandler, og en av de fremste i Christianias handelsborgerskap.
Særlig fra rundt 1720 utviklet Elieson seg til å bli en av Christianias store sagbrukseiere og trelasteksportører. Han eide skoger, gårder, sager, papirmølle ved Akerselva, bygårder i hovedstaden og andeler i Folldal kobberverk, og ved sin død var han en av byens rikeste menn. Han skjenket årlige gaver i stillhet til byens fattige, og satte av 1000 riksdaler i et legat slik at disse årlige gavene kunne fortsette etter hans død.