Jødar: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{nyn.}}» til «nynorsk») |
||
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Jødar]]''' ( | <onlyinclude>{{thumb|6201 St. Joergensveita 7, Trondheim.jpg|I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|den første synagogen]] i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet.|ukjent}} | ||
'''[[Jødar]]''' ([[nynorsk]]) eller '''jøder''' ([[bokmål]]/[[dansk]]) er ei folkegruppe av hovudsakleg [[semittiske folk|semittisk]] opphav som tradisjonelt praktiserer religionen '''[[jødedom]]''' med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — '''[[portugisarjødar]]''', som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av [[sefardím]], og '''[[høgtyske jødar]]''', som det same som [[asjkenazím]]. | |||
{{forside| | Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i [[Noreg]] sidan [[1400-talet]], og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til [[Danmark-Norge|Danmark-Noreg]] sidan tida kring 1600. Fram til [[1814]] var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan [[leidebrev]] i nokre periodar. Frå [[1814]] til [[1844]] var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter [[1851]]. Jødane er ein av [[dei nasjonale minoritetane]] i både [[Noreg]] og [[Sverige]]. </onlyinclude> | ||
[[kategori: | |||
{{forside|Jødisk historie og kultur}} | |||
[[kategori:jødisk historie og kultur]] | |||
[[kategori:urfolk og nasjonale minoriteter]] | [[kategori:urfolk og nasjonale minoriteter]] | ||
{{f1}} | |||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 1. des. 2022 kl. 16:41
Jødar (nynorsk) eller jøder (bokmål/dansk) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím.
Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige.