Jacob Christie Kielland

Jacob Christie Kielland (født 20. januar 1897 i Bergen, død 19. oktober 1972 i Oslo) var arkitekt, første direktør i OBOS (1934-1946) og Statens boligdirektør (1946-1967). Han var den arkitekten som fikk størst innflytelse på utformingen av den sosiale boligbyggingen i tiden før og etter andre verdenskrig.

Jacob Christie Kielland.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1915 (1942)
Elverum folkehøgskole.

Bakgrunn

Han var sønn av arkitekten Jens Zetliz Monrad Kielland (1866–1926), og pianisten Anna Magdalene Cathrine Christie (1869–1948). Kunstmaleren, billedveveren og kunsthistorikeren Else Christie Kielland (1903–1993) var hans søster.

Kielland tok examen artium i Trondheim i 1915 og ble uteksaminert fra arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole i 1919, hvor hans far var professor frem til 1918.

Han giftet seg 15. desember 1925 med Anna Sofie Nygaard (1901–1992).

Virke

Som nyutdannet arkitekt flyttet han til Kristiania og arbeidet som assistent i hovedstaden fram til 1923, blant annet hos rådhusarkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson.

Deretter hadde han fram til 1930 egen arkitektpraksis og gjennomførte sammen med arkitekt Gunnar Bjerke flere prosjekter, hvor Holtet hageby (1923) og Elverum folkehøgskole (1927-1928) er de mest kjente. På Holtet sto Kielland for arkitekturen, mens Bjerkes reguleringsplan ble benyttet.

I årene 1930 til 1934 var han sekretær hos byarkitekt Harald Aars. I denne perioden tegnet han Etterstadkarréen fra 1931. Dette var den eneste bygningen som ble reist etter den klassisistiske reguleringsplanen for Etterstad fra 1924, utarbeidet av byarkitekten.

I 1934 ble Kielland forretningsfører, deretter direktør for Oslo Bolig og Sparelag (OBOS), en stilling han satt i fram til 1946. I 1940-årene var han drivkraften bak opprettelsen av Den norske stats husbank.

I forbindelse med gjenreisningen etter andre verdenskrig ble han utnevnt til Statens boligdirektør da Gjenreisings- og boligdirektoratet ble opprettet 1947. Som følge av hans engasjement for gjenreisingsarbeidet og reguleringen av den brente bebyggelsen i Finnmark og Nord-Troms, sørget han for et tett administrativt og organisatorisk samarbeid med Brente steders regulering.

Han var en aktiv debattant og skribent i bøker, fagtidsskrifter og aviser, og han holdt et utall av foredrag om sosial boligpolitikk og boligkooperasjoner. Her talte han varmt for å forbedre den alminnelige boligsituasjon gjennom å høyne boligstandarden for folk flest.

I 1966 ble han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.

Arbeider

Siden Kielland var tunggt inne i administrative oppgaver, er de fleste av hans arbeider fra 1920- og 1930-årene.

Skriftlige arbeider

  • «Kooperativ boligbygging i Norge», i St. Hallvard, 1930
  • «Holtet Haveby», i Byggekunst 1931, s. 47f.
  • «Oslo kommunale boligbygging», i Byggekunst 1931, s. 93–98
  • «Små Egne Hjem», Bolig og Byggelag, 1932
  • «Oversikt over boligpolitikk, boligbygging og allmennyttige byggeselskaper i utlandet», Oslo kommunale dokumenter nr. 30, 1933

Kilder