Oslo rådhus
Oslo rådhus, Rådhusplassen 1, innerst i Pipervika, er sete for Oslo kommunes sentrale styrende organer og administrasjon. Her sitter byens ordfører og byrådsleder, og her avholdes bystyrets møter. Rådhuset benyttes også til en rekke seremonielle arrangementer, særlig kjent er den årlige utdelingen av Nobels fredspris i Rådhussalen. Bygningen har en rik kunstnerisk utsmykning. Rådhusets klokkespill, laget av Olsen Nauen klokkestøperi, er med sine 49 klokker Nordens største.
Oslo rådhus er bygget i betong med fasade dekket av tegl, med to karakteristiske tårn (Østre og Vestre), henholdsvis 66 og 63 meter høye. Bygningen dekker et areal på ca. 5000 m² og har en gulvflate på ca 40.000 m². Arkitekter var Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Innvielsen skjedde i 1950.
Historikk
Da Oslo rådhus ble innviet 15. mai 1950, hadde prosjektering og bygging foregått over et langt tidsrom. Det konkrete initiativet kom i 1915 fra byens da nylig avgåtte ordfører Hieronymus Heyerdahl. Heyerdahl hadde som Kristianias ordfører i 1914, under jubileumsutstillingen på Frogner, følt behov for et representativt rådhus. Heyerdahl fulgte prosjekteringen og byggingen av rådhuset tett helt fram til innvielsen, og kalles gjerne «Rådhusets far».
Byens nye rådhus var opprinnelig planlagt å ligge på Hammersborg, nær dagens regjeringskvartal. På Heyerdahls initiativ ble i stedet Pipervika valgt (området mellom Akershus festning og dagens Aker brygge), noe som medførte en omfattende sanering av den gamle bebyggelsen der. Etter arkitektkonkurranser 1916-18 vant Arneberg og Poulssons forslag. Deres forslag skulle bli omarbeidet kraftig av dem selv før byggestart, fra en middelalderinspirert bygning til det endelige resultatet i dekorert funksjonalisme.
Grunnsteinen ble nedlagt 4. september 1931 av ordfører Adolf Indrebø, med kong Haakon til stede. Byggingen startet i 1933 og råbygget sto ferdig i 1936. Saneringen av den gamle bebyggelsen i Pipervika var en medvirkende årsak til at det tok lang tid mellom konkurranse og byggestart. Andre nye bygninger ble også oppført rundt rådhuset. Andre verdenskrig forsinket fullførelsen av bygget, selv om noen kontorer kunne brukes allerede på slutten av 1930-tallet. Selve bygningen var innflyttingsklar i 1947, men den offisielle innvielsen skjedde altså i 1950, til det som da ble regnet som byens 900-årsjubileum (bare 50 år etter, i år 2000, feiret byen nemlig 1000-årsjubileum).
Byens første rådhus ble etablert i 1641 (Gamle rådhus, ved hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata).
Plassering i bybildet
Oslo rådhus har adresse Rådhusplassen 1. Rådhusplassen ligger på sjøsiden. Plassen på den andre siden, mot borggården, heter Fridtjof Nansens plass. Langs østsiden av rådhuset går Hieronymus Heyerdahls gate, oppkalt etter «Rådhusets far». Tilstøtende til denne gata går Otto Sverdrups gate, oppkalt etter polarfareren. Fra Fridtjof Nansens plass, mot Stortingsgata, går Roald Amundsens gate. De tre kjente polarfarerne er altså samlet i Oslo sentrum ved rådhuset.
Vest for Fridtjof Nansens plass ligger Kronprinsesse Märthas plass, som ligger inntil enden av Olav Vs gate og Haakon VIIs gate. Sørover, og deretter vestover, fra Haakon VIIs gate ligger Dronning Mauds gate. Det er således både et polartema og et kongelig tema i gatebildet rundt rådhuset.
Galleri
Utkast til nytt rådhus i Kristiania fra Kristofer Lange (1916). Premiert i konkurransen.Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum (1916).
Tidlig i byggeprosessen – anleggsplassen for rådhuset midt i bildet.Foto: Widerøe
Oslo rådhus sett fra Rådhusplassen i 2008.Foto: Stig Rune Pedersen
Hieronymus Heyerdahl regnes gjerne som rådhuset far. Gata langs østsiden av rådhuset bærer hans navn.Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av rådhusarkitekt Arnstein Arneberg i Oslo rådhus.Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av rådhusarkitekt Magnus Poulsson i Oslo rådhus.Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av ordfører Hieronymus Heyerdahl i Oslo rådhus, utført av Joseph Grimeland, 1950.Foto: Stig Rune Pedersen
Oslos skyttshelgen, St. Hallvard, over inngangspartiet til rådhuset, mot borggården.Foto: Stig Rune Pedersen
Oslopiken, utført av Joseph Grimeland (1950).Foto: Stig Rune Pedersen
Nic Schiølls store St. Hallvard-dekorasjon på veggen mot sjøen.Foto: Stig Rune Pedersen
Utsmykning ved foten av rådhusets østre tårn, av Arne Durban. Tilsvarende finnes for det vestre.Foto: Stig Rune Pedersen
Alle klokkene til klokkespillet i Oslo rådhus er laget av Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Svanegruppe, fontene, i borggården, utført av Dyre Vaa.Foto: Stig Rune Pedersen
Seks håndverkerskulpturer ved Oslo rådhus, utført av Per Palle Storm.Foto: Stig Rune Pedersen
Rådhusuret har en diameter på 8,6 meter.Foto: Stig Rune Pedersen
Rådhushallen, rådhusets «storstue», sett nordover.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Rådhushallen, sett sørover, med Henrik Sørensens utsmykning «Arbeid, administrasjon, fest».Foto: Bair175 (2013).
Nansen-minnesmerket på vestre vegg, Oslo rådhus.Foto: Stig Rune Pedersen
Det astronomiske ur ved Oslo rådhus er 5 meter i diameter.Foto: Stig Rune Pedersen
Rådhusplassen ligger mellom rådhuset og sjøen.Foto: Stig Rune Pedersen
Oslo rådhus, bystyresalen.Foto: Stig Rune Pedersen
Fridtjof Nansens plass ved Oslo rådhus ble navngitt i 1934.Foto: Stig Rune Pedersen
Bankettsalen, 1957.Foto: Gunnar Engebretsen
Formannskapssalen, 1957.Foto: Jac Brun
Arne Durbans skulptur i Vestre tårn under arbeid i atelier på Ekely, 1951.Foto: Nasjonalbiblioteket
Galleriet, 1957.Foto: Gunnar Engebretsen
Rådhuset jula 1951.Foto: Nasjonalbiblioteket
Per Krohg: «Mannen med ønskekvisten» i by- og landrommet.
Dekorasjoner av Per Krohg i Østre galleri,1940-1949.Foto: Oslo byarkiv
Kilder og referanser
- Grønvold, Anker, Sørensen: Oslo rådhus, Aschehoug 2000.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 5. september 1931.
Eksterne lenker
- Oslo rådhus på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no