James Collett (1655–1727): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''James Collett (1655–1727)''' (født 18. august 1655 i London, død 29. mai 1727 i Christiania) var trelasthandler i Christiania. Han ble stamfar ti...)
 
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|James Collett (1655–1727) No-nb digibok 2010032303038 0165 1.jpg|James Collett, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
'''[[James Collett (1655–1727)|James Collett]]''' (født [[18. august]] [[1655]] i [[London]], død [[29. mai]] [[1727]] i [[Oslo|Christiania]]) var trelasthandler i Christiania. Han ble stamfar til den norske slekta [[Collett]].  
'''[[James Collett (1655–1727)|James Collett]]''' (født [[18. august]] [[1655]] i [[London]], død [[29. mai]] [[1727]] i [[Oslo|Christiania]]) var trelasthandler i Christiania. Han ble stamfar til den norske slekta [[Collett]].  


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==


Hans foreldres navn er ikke kjent.  
Hans foreldres navn er ikke kjent. Slektsforskeren [[Alf Collett]] mente at det er grunn til å tro at hans far var en Richard Collett i soknet St. Giles in the Fields i London, og yngre bror av en William Collett (1651–1714). Han presiserer at dette er en spekulasjon, og bemerker også at verken Richard eller William forekommer som navn i den norske Collett-slekta.<ref>Collett 1915: 8.</ref>


Den 21. juli 1686 ble han gift i Christiania med [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)|Karen Pedersdatter Leuch]] (1666–1745). Hun var datter av kjøpmann og rådmann [[Peder Nielsen Leuch (1636–1693)|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter (1635–1684)|Anne Mortensdatter]], og tilhørte slekta [[Leuch]].  
Den 21. juli 1686 ble han gift i Christiania med [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)|Karen Pedersdatter Leuch]] (1666–1745). Hun var datter av kjøpmann og rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter (1635–1684)|Anne Mortensdatter]], og tilhørte slekta [[Leuch]].


==Liv og virke==
==Liv og virke==
Linje 15: Linje 16:
I 1703 avla James Collett troskapsed til den dansk-norske kongen, og fra 1704 kunne han drive handel under eget navn i Norge. Han ble aldri norsk borger, men sørga for å få rang av [[kommerseråd]] i desember 1703 slik at han uansett hadde en tydelig plass i det norske samfunnet. Han ble etter hver den største trelasteksportøren i Christiania, og utførte opptil 3500 lester i året. Dette er nesten tre ganger så mye som den nest største eksportøren. Han etablerte seg ikke som sageier, men vektla heller å eie skutene tømmeret ble frakta på. Under [[store nordiske krig]] tapte han mye på redervirksomheten, ettersom mange av skutene ble ofre for den svenske [[kaperfart]]en.
I 1703 avla James Collett troskapsed til den dansk-norske kongen, og fra 1704 kunne han drive handel under eget navn i Norge. Han ble aldri norsk borger, men sørga for å få rang av [[kommerseråd]] i desember 1703 slik at han uansett hadde en tydelig plass i det norske samfunnet. Han ble etter hver den største trelasteksportøren i Christiania, og utførte opptil 3500 lester i året. Dette er nesten tre ganger så mye som den nest største eksportøren. Han etablerte seg ikke som sageier, men vektla heller å eie skutene tømmeret ble frakta på. Under [[store nordiske krig]] tapte han mye på redervirksomheten, ettersom mange av skutene ble ofre for den svenske [[kaperfart]]en.


Han lot reise [[Collettgården]] i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Den ble delvis ødelagt av krigshandlinger i 1716, og han fikk gjenreist den kort tid etter. Han kjøpte også flere gårder rundt Christiania. Collett lånte ut mye penger, og dermed fikk han til tider også eiendommer som det var tatt pant i. Blant disse var [[Hakadal Jernverk]]. Han anses for å være en av de rikeste i byen fra omkring 1700, og da han døde etterlot han seg en nettoformue på 112&nbsp;147 riksdaler.  
Han lot reise [[Collettgården]] i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Den ble delvis ødelagt av krigshandlinger i 1716, og han fikk gjenreist den kort tid etter. Bygningen står i dag på [[Norsk Folkemuseum]]. Han kjøpte også flere gårder rundt Christiania. Collett lånte ut mye penger, og dermed fikk han til tider også eiendommer som det var tatt pant i. Blant disse var [[Hakadal Jernverk]]. Han anses for å være en av de rikeste i byen fra omkring 1700, og da han døde etterlot han seg en nettoformue på 112&nbsp;147 riksdaler.  
 
Han ble gravlagt i Det collettske gravkapell ved [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]]. I hans testamente var det avsatt 2015 riksdaler til bygging av dette. Gravkapellet ble revet i 1835.
 
==Referanser==
 
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{Collett 1915}}.
* Rian, Øystein: [https://nbl.snl.no/James_Collett_-_1 James Collett - 1] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Rian, Øystein: [https://nbl.snl.no/James_Collett_-_1 James Collett - 1] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{WP-lenke|James Collett (1655–1727)|nb}}.
* {{WP-lenke|James Collett (1655–1727)|nb}}.

Nåværende revisjon fra 13. sep. 2022 kl. 13:52

James Collett, fra Gamle Christiania-billeder, utg. 1893.

James Collett (født 18. august 1655 i London, død 29. mai 1727 i Christiania) var trelasthandler i Christiania. Han ble stamfar til den norske slekta Collett.

Slekt og familie

Hans foreldres navn er ikke kjent. Slektsforskeren Alf Collett mente at det er grunn til å tro at hans far var en Richard Collett i soknet St. Giles in the Fields i London, og yngre bror av en William Collett (1651–1714). Han presiserer at dette er en spekulasjon, og bemerker også at verken Richard eller William forekommer som navn i den norske Collett-slekta.[1]

Den 21. juli 1686 ble han gift i Christiania med Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745). Hun var datter av kjøpmann og rådmann Peder Nielsen Leuch og Anne Mortensdatter, og tilhørte slekta Leuch.

Liv og virke

Vi vet lite om hans tidlige år og hans slekt, ut over at den engelske Collett-slekta er nevnt fra 1300-tallet. James Collett ble kjøpmann i 1676, og kom året etter til Christiania. Der begynte han å handle med trelasthandlere fra flere norske byer. En av de han hadde forretninger med var Peder Nielsen Leuch, som ble hans svigerfar i 1686. Sønnen Peter Collett (1694–1749) videreførte dette samarbeidet mellom slektene Collett og Leuch ved å opprette handelshuset Collett & Leuch.

Etter å ha reist en del fram og tilbake mellom Norge og England bosatte han seg i 1683 i Christiania. Tanken var at det skulle være en midlertidig ordning, og så sent som i 1702 vet vi at han tenkte på å flytte tilbake til London. Han gjorde gode forretninger her i landet. Under den pfalziske arvefølgekrigen 1688–1698 var Danmark-Norge nøytralt, og Collett fungerte da som stedlig representant for engelske handelsmenn. Han ordna det slik at deres skip på papiret var eid av norske borgere, slik at de kunne seile under nøytralt flagg. Han fungerte som faktor for engelske trelastimportører og drev også egen import av metaller og andre varer. Collett ble også kommisjonær for avgifter fra de norske kirkene til den dansk-norske kirka i London.

I 1703 avla James Collett troskapsed til den dansk-norske kongen, og fra 1704 kunne han drive handel under eget navn i Norge. Han ble aldri norsk borger, men sørga for å få rang av kommerseråd i desember 1703 slik at han uansett hadde en tydelig plass i det norske samfunnet. Han ble etter hver den største trelasteksportøren i Christiania, og utførte opptil 3500 lester i året. Dette er nesten tre ganger så mye som den nest største eksportøren. Han etablerte seg ikke som sageier, men vektla heller å eie skutene tømmeret ble frakta på. Under store nordiske krig tapte han mye på redervirksomheten, ettersom mange av skutene ble ofre for den svenske kaperfarten.

Han lot reise Collettgården i Kirkegata. Den ble delvis ødelagt av krigshandlinger i 1716, og han fikk gjenreist den kort tid etter. Bygningen står i dag på Norsk Folkemuseum. Han kjøpte også flere gårder rundt Christiania. Collett lånte ut mye penger, og dermed fikk han til tider også eiendommer som det var tatt pant i. Blant disse var Hakadal Jernverk. Han anses for å være en av de rikeste i byen fra omkring 1700, og da han døde etterlot han seg en nettoformue på 112 147 riksdaler.

Han ble gravlagt i Det collettske gravkapell ved Vår Frelsers kirke. I hans testamente var det avsatt 2015 riksdaler til bygging av dette. Gravkapellet ble revet i 1835.

Referanser

  1. Collett 1915: 8.

Litteratur