Peder Nielsen Leuch (d. 1693)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Maleri av Peder Nielsen Leuch, henger på Bogstad gård.
Maleri: ant. Andreas Quant (1681)

Peder Nielsen Leuch (født antatt 1636 i Christiania, død 15. mars 1693 samme sted) var en handelsmann og godseier. Han er en eksponent for hvordan noen enkeltpersoner med en beskjeden bakgrunn kunne svinge seg opp i samfunnets absolutte elite, i hans tilfelle i en kombinasjon av dyktighet i handel og vellykkede ekteskap.

Bakgrunn

Familie

Peder Nielsen var sønn av lavettmaker på Akershus festning Niels Pedersen (d. 1675). Han fikk Leuch-navnet fra sin andre kone Karen Thomasdatter, som var enke etter handelsmann Conrad Lauritzen Leuch (d. omkr. 1632). Niels Pedersens to sønner Peder og Morten fra hans første ekteskap tok navnet Leuch og førte det videre.

Ekteskap

Etter å ha hatt stor framgang i handel inngikk Peder Leuch fordelsaktige ekteskap med kvinner som var døtre og enker etter rike menn. Slike formuende enker hadde en større selvstendighet og status enn andre kvinner, også i valg av ektefelle, og trengte ikke nødvendigvis å gifte seg igjen, verken av økonomiske eller sosiale grunner.

10. mai 1663 med ble han gift med den ti år eldre Anne Mortensdatter, som var enke etter kjøpmann på Bragernes, Peder Madssen Kinck (1628–1659) og datter av kjøpmann og rådmann Morten Lauritzen.

Etter at hans første hustru døde i 1684, giftet han seg 17. september 1689 med Alhed Johansdatter Krefting (1653–1729) enke etter rådmann Hans Pedersen Buck og datter av jernverkseier Johan Krefting (1618–1674) og Anna Felber (1634–1701). Etter Leuchs døde ble hun gift for tredje gang, med kjøpmann på Bragernes, Peder Sørensen Moss (ca. 1640–1713).

De fikk barna:

Virke

Peder Nielsen Leuch begynte arbeidslivet som skreddersvenn, og reiste rundt på bygdene sammen med en annen skreddersvenn, den senere kjøpmann og rådmann Peder Pederssøn Müller (d. 1714), som kramkarer og solgte varer i smått. Denne handelen var i strid med byprivilegiene, men gav den en god fortjeneste. De måtte skraffe seg hester for å få fraktet den økende varemengden, og etter noen år kunne de sl¨seg ned i Christiania som handelsborgere. I denne virksomheten eksporterte Leuch trelast og importerte korn, salt, tobakk og jern.

Han oppsøkte fortsatt bøndene i deres hjemtrakter på det indre Østlandet, 1670 hadde han for eksempel boder på Grundsetmarkedet i Elverum.

Han må ha tjent godt, for da hans svigerfar Morten Lauritzen døde i 1665, kunne han kjøpe ut hans hustrus ugifte søster Marthe som var hovedarving til Bogstadgodset med tilhørende gårder og Nordmarksgodset. Dette la grunnlaget for et av de store trelasthusene i Christiania i århundret som fulgte. Ifølge en registrering fra 1687 var Leuch Christianias femte største sageier, og var i tillegg medreder i fire skip.

Leuch ble rådmann i Christiania, sammen med sin gamle venn Peder Müller 12. november 1687, men var øyensynlig ikke så interessert i en jarriere som embetsmann, da han allerede året etter fikk en avskjedsbevillig, med bibehold av rang og tittel («gang og sete»). Dette var nok også et uttrykk for den sterke posisjonen handelsborgerskapet hadde fått, da det ikke lenger var nødvendig for aktørene innen handelen å i tillegg sitte på et embete for å forsvare sine posisjoner.

Peronlige forhold

Leuchs eldste sønn Morten Leuch (1665–1717) ble gift med Peder Müllers datter Karen Pedersdatter Müller (1670–1756).

Leuch var, også som en meget rik mann, en nøktern person som kledde seg enkelt. Nøkternheten har nok bidratt til at han etterlot seg en nettoformue på 21 500 riksdaler da han døde. Han ble begravet under hvelvingen ved tårnet i den nyoppførte domkirken i hovedstaden, Vår Frelsers kirke.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Nielsen_Leuch_(d._1693)&oldid=1768726»