Skribenter
52 110
redigeringer
Satt inn fotografier
m (Defaultsort) |
(Satt inn fotografier) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Jarle Hatling.jpg|Jarle Hatling|Ukjent 1960-åra Eier: [[Forr Historielag]]}} | |||
'''[[Jarle Bernhard Hatling]]''' (f. [[24. desember]] [[1908]] på Åsan Østre i [[Kvam Nord-Trøndelag|Kvam]] d. [[4. juni]] [[1973]] i [[Stod]]) var en idérik mann som drev sagbruk og mekanisk verksted i heimbygda. Faren Albert Taraldsøn kom fra Kvam til Hatling hvor han ble gift med Karoline og tok hennes navn som sitt. De fikk fem barn; Olga, Kristense, Andreas, Alf og yngstemann Jarle. Fra små kår arbeidet Jarle seg opp til en aktet mann i bygda. Han ble også snart en betrodd politiker. Men først og fremst var han familiemann og gründer med stor tro på at framtida vil bli god – om man arbeidet for det. | '''[[Jarle Bernhard Hatling]]''' (f. [[24. desember]] [[1908]] på Åsan Østre i [[Kvam Nord-Trøndelag|Kvam]] d. [[4. juni]] [[1973]] i [[Stod]]) var en idérik mann som drev sagbruk og mekanisk verksted i heimbygda. Faren Albert Taraldsøn kom fra Kvam til Hatling hvor han ble gift med Karoline og tok hennes navn som sitt. De fikk fem barn; Olga, Kristense, Andreas, Alf og yngstemann Jarle. Fra små kår arbeidet Jarle seg opp til en aktet mann i bygda. Han ble også snart en betrodd politiker. Men først og fremst var han familiemann og gründer med stor tro på at framtida vil bli god – om man arbeidet for det. | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
41 år gammel døde Karen i 1956 etter å ha pådratt seg en alvorlig sjukdom i begynnelsen av 1950-åra. Nå måtte Jarle også være mor, en rolle han klarte å fylle, men der også husmorvikarordningen var til stor hjelp. I 1961 ble Eldbjørg gift med Åge Tiltnes som reiste i utenriks sjøfart som styrmann og kaptein. Hun ble boende på Dyhaug til 1966 med sin lille familie. Både barn og barnebarn i huset kan nok ha redusert den ensomhet og savn han måtte ha hatt. | 41 år gammel døde Karen i 1956 etter å ha pådratt seg en alvorlig sjukdom i begynnelsen av 1950-åra. Nå måtte Jarle også være mor, en rolle han klarte å fylle, men der også husmorvikarordningen var til stor hjelp. I 1961 ble Eldbjørg gift med Åge Tiltnes som reiste i utenriks sjøfart som styrmann og kaptein. Hun ble boende på Dyhaug til 1966 med sin lille familie. Både barn og barnebarn i huset kan nok ha redusert den ensomhet og savn han måtte ha hatt. | ||
Jarle påvirket ingen av barna i yrkesvalg, men framhevet nødvendigheten av å ta en utdanning, selv om den kunne vise seg å bli feil, ville den danne et sterkt fundament for å kunne tilpasse seg den nye tid, som kom - om en ville eller ikke. | Jarle påvirket ingen av barna i yrkesvalg, men framhevet nødvendigheten av å ta en utdanning, selv om den kunne vise seg å bli feil, ville den danne et sterkt fundament for å kunne tilpasse seg den nye tid, som kom - om en ville eller ikke. | ||
{{thumb høyre|Familien Hatling ca 1915.jpg|Familien Hatling ca 1915. Albert - Karoline Barn: Alf, Kristense, Olga, Andreas og Jarle (foran i stolen) |Ukjent}} | |||
== «Skogamannen» == | == «Skogamannen» == | ||
Jarle ble tidlig opptatt av skogen, og hva den kunne gi. Og i 1929 – 1930 gikk han [[Statens Skogskole, Steinkjer|Statens Skogskole]] på Steinkjer. Etter skogskolen arbeidet han som takstmann og var med og kartla skog og skogsareal et års tid. Men den unge Hatlings interesser gikk mer i retning av foredling og de mulighetene som den industrielle utviklingen ga råstoffet fra skogen. | Jarle ble tidlig opptatt av skogen, og hva den kunne gi. Og i 1929 – 1930 gikk han [[Statens Skogskole, Steinkjer|Statens Skogskole]] på Steinkjer. Etter skogskolen arbeidet han som takstmann og var med og kartla skog og skogsareal et års tid. Men den unge Hatlings interesser gikk mer i retning av foredling og de mulighetene som den industrielle utviklingen ga råstoffet fra skogen. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
== Sagbruksmannen == | == Sagbruksmannen == | ||
Allerede høsten 1930 hadde brødrene på Åsan etablert firmaet Aasan Sag. Grunnlaget for oppstarten skal ha vært en tømmerblink fra For Prestegårdsskog. Men også leiepløying med traktor ble et av beina som dette forsøksvise næringsvirket ble fundamentert på. I de første åra flytta man bondesaga dit det var mest lagelig for å få oppdrag. I lengden holdt jo ikke dette. Han fikk etablert sagbruket så å si på fast grunn på Mølletomta. Der benyttet han seg av de grunnmurer som sto igjen på branntomta etter mølla, og fant også godt fjell som holdt sagbenken i rett posisjon. Det skulle vise seg å bli svært lønnsomt. Saga opparbeidet godt rykte og fikk et omdømme mange bare kunne drømme om: «Planken var usannsynlig rett fra saga på Mølletomta». | Allerede høsten 1930 hadde brødrene på Åsan etablert firmaet Aasan Sag. Grunnlaget for oppstarten skal ha vært en tømmerblink fra For Prestegårdsskog. Men også leiepløying med traktor ble et av beina som dette forsøksvise næringsvirket ble fundamentert på. I de første åra flytta man bondesaga dit det var mest lagelig for å få oppdrag. I lengden holdt jo ikke dette. Han fikk etablert sagbruket så å si på fast grunn på Mølletomta. Der benyttet han seg av de grunnmurer som sto igjen på branntomta etter mølla, og fant også godt fjell som holdt sagbenken i rett posisjon. Det skulle vise seg å bli svært lønnsomt. Saga opparbeidet godt rykte og fikk et omdømme mange bare kunne drømme om: «Planken var usannsynlig rett fra saga på Mølletomta». | ||
Seinere, da tida gjorde krav på nyinvesteringer og økonomien tilsa at råstoffet, inklusive avfallsvirket måtte få maksimal utnyttelse fulgte Jarle med, og lå i mange høve foran sine småskalakonkurrenter i distriktet. Foruten skurlast ble det investert i høvel, og det ble starta produksjon av kasser, trerør, drivhuslekter, forskallingsplatter, sengebunner, i alle varianter. Men også hogd flis til den metallurgiske industrien. Bakhunen ble levert til [[Ranheim Papirfabrikk]] mens sagflis og ved ble levert [[Binde | Seinere, da tida gjorde krav på nyinvesteringer og økonomien tilsa at råstoffet, inklusive avfallsvirket måtte få maksimal utnyttelse fulgte Jarle med, og lå i mange høve foran sine småskalakonkurrenter i distriktet. Foruten skurlast ble det investert i høvel, og det ble starta produksjon av kasser, trerør, drivhuslekter, forskallingsplatter, sengebunner, i alle varianter. Men også hogd flis til den metallurgiske industrien. Bakhunen ble levert til [[Ranheim Papirfabrikk]] mens sagflis og ved ble levert [[Binde meieri]]. Vi vet også fra ei framstilling om [[Laup Teglverk]] at de fikk levert «flis og kapp» fra «Jarle Hatlings sagbruk på Binde». | ||
== Mekanikeren == | == Mekanikeren == | ||