Jarlsberg hovedgård: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG| | {{thumb|Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG|Nordsiden av hovedbygningen med sidefløyene.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2011}} | ||
{{thumb|N V Tonsberg-1.jpg|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.|[[Bruker:Siri J|Siri Johannessen]]|2007}} | {{thumb|N V Tonsberg-1.jpg|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.|[[Bruker:Siri J|Siri Johannessen]]|2007}} | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg|Fasaden mot sør og hagen.|Fra boken ''Nordiska taflor''/[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | |||
'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Etter en brann ble hovedgården gjenreist i 1699 etter Johan Hinstsky og Hans Martin Heintz' planer. Fra 1812 bygget greve [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i empirestil slik det er i dag. | '''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Etter en brann ble hovedgården gjenreist i 1699 etter Johan Hinstsky og Hans Martin Heintz' planer. Fra 1812 bygget greve [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i empirestil slik det er i dag. | ||
Sideversjonen fra 4. feb. 2021 kl. 12:27
Jarlsberg hovedgård i Tønsberg kommune ble etablert som sete for Jarlsberg grevskap. Etter en brann ble hovedgården gjenreist i 1699 etter Johan Hinstsky og Hans Martin Heintz' planer. Fra 1812 bygget greve Herman Wedel Jarlsberg ut slottet i empirestil slik det er i dag.
Gården ligger nord for Tønsberg og like sør for Sem middelalderkirke i et åpent jordbrukslandskap.
Historie
Jarlsberg hovedgård ligger på grunnen til sagatidens Sæheim (Sem) kongsgård.
Norges øverstkommanderende general, feltmarskalk Gustav Wilhelm von Wedel (1641-1717) kjøpte Jarlsberg i 1683 av Ulrik Fredrik Gyldenløve for en kjøpesum på 77 000 riksdaler, hele 40 800 riksdaler av denne kjøpesummen var betaling av gjeld som Gyldenløve hadde til Wedel. 3. januar 1684 bekreftet kong Christian V kjøpet ved å gjøre Wedel til greve og tok etternavnet Wedel Jarlsberg.
Selv grunnloven forbyr opprettelsen av stamhus, ble Jarlsberg ved særskilt lov av 8. august 1842 omdannet til stamhus for slekten Wedel Jarlsberg, og er i dag landets eneste gjenværende stamhus.
Idag
I dag eier gårdsanlegget 3520 dekar jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i Færder nasjonalpark og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 automatisk fredede kulturminner.
Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er Slottsfjellet som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.
Bygningene
Den store hovedbygningen er et u-formet empireanlegg med to symmetriske en-etasjes sidefløyer mot nord, og en tre-etasjes hovedfløy med valmtak og gjennomgående trekantgavl, båret av seks frittstående søyler på sydsiden. I 1. etasje er det bla. en stor spisestue og sal, mens den såkalte riddersalen strekker seg gjennom to etasjer over denne.
Mot sør har hovedbygningen en stor hage, ig fra denne går det alléer fra 1700-tallet mot sør, vest og mot øst. I vest ligger lystskogen store og lille Gullkrona fra 1720-årene og vest for hovedbygningen ligger driftsbygningene.
Fredning
Hovedbygningen med sidefløyene ble fredet 6. juni 1923 i henhold til Bygningsfredningsloven av 1921. Alléene og hagen er ikke fredet, men de to lysskogene er naturreservater.