Jarlsberg hovedgård
| Jarlsberg hovedgård | |
|---|---|
| |
| Flyfoto over gårdsanlegget, med Sem kirke i bakgrunnen. Foto: Normann Fotoatelier (1906 - 1983), Hamar/Anno museum (1946-1950).
| |
| Alt. navn: | Sem |
| Først nevnt: | Norrøn tid |
| Fylke: | Vestfold og Telemark |
| Kommune: | Tønsberg |
| Gnr.: | 51 |
| Bnr: | 1 |
| Areal: | 3520 dekar jordbruksjord 2400 dekar skog |
| Type: | Setegard, stamhus |
Jarlsberg hovedgård i Tønsberg kommune ble etablert som sete for Jarlsberg grevskap. Fra 1812 bygget grev Herman Wedel Jarlsberg ut slottet i empirestil slik det er i dag.
Gården ligger nord for Tønsberg og like sør for Sem middelalderkirke i et åpent jordbrukslandskap.
Historie
Jarlsberg hovedgård ligger på grunnen til sagatidens Sæheim (Sem) kongsgård. På gårdsområdet er det eldste bevarte anlegget en stor gravhaug kalt Farmannshaugen, som skal ha værrt reist til minne om vestfoldkongen Bjørn Farmann, sønn av Harald Hårfagre. I middelalderen var gården avlsgård under Tunsberghus festning. Etter at denne ble ødelagt i 1503 flyttet lensherren over Tønsberg len til Sem.
I 1636 begynte den daværende lensherren Pros Knutssøn Hørby å sette i stand noe av den gamle gårdsbebyggelsen på Sem, og dette ble videreført av de senere lensherrene Ove Gjedde og Knud Ulfeldt. Boliganlegget var da en herregård oppført i tre med fire fløyer rundt en brolagt borggård. Under husene var det murte kjellere, hvorav noen eksisterer ennå.
I 1673 ble det tidligere lenet tildelt rikskansler Peder Griffenfeld, og det fikk navnet Tønsberg amt. Allerede i 1676 falt Griffenfeld i unåde i 1676 og grevskapet ble da inndratt til kronen og fikk tilbake navnet Tønsberg grevskap og solgt to år senere til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Gyldenløve var allerede innehaver av Larvik grevskap og dermed ble han herre over hele det senere Vestfold.
Gyldenløve solgte Jarlsberg i 1683 til Norges øverstkommanderende general, feltmarskalk Gustav Wilhelm von Wedel (1641-1717) for en kjøpesum på 77 000 riksdaler, hele 40 800 riksdaler av denne kjøpesummen var betaling av gjeld som Gyldenløve hadde til Wedel. 3. januar 1684 bekreftet kong Christian V kjøpet ved å gjøre Wedel til greve og han tok etternavnet Wedel Jarlsberg. Samtidig ble grevskapets navn endret fra Tønsberg grevskap endret til Jarlsberg grevskap. Imidlertid bodde Wedel for det meste i Oldenburg selv etter at han ble lensherre for Jarlsberg grevskap.
Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776) var den første i familien som fast var bosatt på gården og han bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen.
Herman Wedel Jarlsberg ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i empirestil, arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten på misbygningen både mot sør og nord. I denne ombyggingen ble den tidligere nordfløyen revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje.
Stamhus
Selv grunnloven forbyr opprettelsen av stamhus, ble Jarlsberg ved særskilt lov av 8. august 1842 omdannet til stamhus for slekten Wedel Jarlsberg, og er i dag landets eneste gjenværende stamhus.
I dag
Gården er Norges største privateide jordbrukseiendom. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 dekar jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i Færder nasjonalpark og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 automatisk fredede kulturminner.
Blant øyene som tidligere lå under grevskapet var Bolærne, hvor landets siste greve, Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893) mellom 1840–1845 oppførte jaktstua Grevestuen på Mellom Bolæren. Øyene ble i 1916 ekspropriert av staten for bygging av kystfortet Bolærne fort. Øyene er idag frigitt til allmennheten etter at fortet ble lagt ned i 2006 og inngår i nasjonalparken, og Grevestuen er restaurert og fredet.
Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er Slottsfjellet som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.
Bygningene
Den store hovedbygningen er et u-formet empireanlegg med to symmetriske en-etasjes sidefløyer mot nord, og en tre-etasjes hovedfløy med valmtak og gjennomgående trekantgavl, båret av seks frittstående søyler på sydsiden. I første etasje er det blant annet en stor spisestue og sal, mens den såkalte riddersalen strekker seg gjennom andre og tredje etasje over denne. Riddersalen rommer en stor portrettsamling som utgjør slekten Wedels anegalleri.
Mot sør har hovedbygningen en stor hage, og fra denne går det alléer fra 1700-tallet mot sør, vest og mot øst. I vest ligger lystskogene store og lille Gullkronene fra 1720-årene og vest for hovedbygningen ligger driftsbygningene.
Fredning
Hovedbygningen med sidefløyene ble fredet 6. juni 1923 i henhold til Bygningsfredningsloven av 1921. Alléene og hagen er ikke fredet, men de to lystskogene er naturreservater.
Kilder
- Gårdens hjemmeside
- Gårdskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Jarlsberg på Store norske leksikon
- Jarlsberg hovedgård hos Vestfold og Telemark fylke
- Jarlsberg hovedgård på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Videre lesing
- Andreassen, Mari Pettersvold: Jarlsberg hovedgård: 1000 bein i fjøset og 40 mann i arbe'. Utg. Jarlsberg hovedgård, 1990. 155 s. ISBN 8299227003. Digital versjon på Nettbiblioteket.