Skribenter
87 027
redigeringer
→Historie
| Linje 36: | Linje 36: | ||
I 1636 begynte den daværende lensherren Pros Knutssøn Hørby å sette i stand noe av den gamle gårdsbebyggelsen på Sem, og dette ble videreført av de senere lensherrene [[Ove Gjedde]] og [[Knud Ulfeldt]]. Boliganlegget var da en herregård oppført i tre med fire fløyer rundt en brolagt borggård. Under husene var det murte kjellere, hvorav noen eksisterer ennå. | I 1636 begynte den daværende lensherren Pros Knutssøn Hørby å sette i stand noe av den gamle gårdsbebyggelsen på Sem, og dette ble videreført av de senere lensherrene [[Ove Gjedde]] og [[Knud Ulfeldt]]. Boliganlegget var da en herregård oppført i tre med fire fløyer rundt en brolagt borggård. Under husene var det murte kjellere, hvorav noen eksisterer ennå. | ||
I [[1673]] ble det tidligere lenet tildelt rikskansler [[Peder Griffenfeld]], og det fikk navnet [[Tønsberg amt]]. | I [[1673]] ble det tidligere lenet tildelt rikskansler [[Peder Griffenfeld]], og det fikk navnet [[Tønsberg amt]]. Allerede i 1676 falt Griffenfeld i unåde i 1676 og grevskapet ble da inndratt til kronen og fikk tilbake navnet [[Tønsberg grevskap]] og solgt to år senere til [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. Gyldenløve var allerede innehaver av [[Larvik grevskap]] og dermed ble han herre over hele det senere [[Vestfold]]. | ||
Norges øverstkommanderende general, feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg|Gustav Wilhelm von Wedel]] (1641-1717) | Gyldenløve solgte Jarlsberg i 1683 til Norges øverstkommanderende general, feltmarskalk [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg|Gustav Wilhelm von Wedel]] (1641-1717) for en kjøpesum på 77 000 [[riksdaler]], hele 40 800 riksdaler av denne kjøpesummen var betaling av gjeld som Gyldenløve hadde til Wedel. 3. januar 1684 bekreftet kong [[Christian V]] kjøpet ved å gjøre Wedel til greve og han tok etternavnet Wedel Jarlsberg. Samtidig ble grevskapets navn endret fra Tønsberg grevskap endret til [[Jarlsberg grevskap]]. Imidlertid bodde Wedel for det meste i [[Oldenburg]] selv etter at han ble [[lensherre]] for [[Jarlsberg grevskap]]. | ||
Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel | Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen. | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg|Fasaden mot sør og hagen.|Fra boken ''Nordiska taflor''/[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg|Fasaden mot sør og hagen.|Fra boken ''Nordiska taflor''/[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | ||
[[Herman Wedel Jarlsberg]] ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i [[empirestil]], arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten mot sør. I denne ombyggingen ble den tidligere nordfløyem revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje. | [[Herman Wedel Jarlsberg]] ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i [[empirestil]], arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten mot sør. I denne ombyggingen ble den tidligere nordfløyem revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje. | ||