Jarlsberg hovedgård: Forskjell mellom sideversjoner

| kommune      = [[Tønsberg kommune|Tønsberg]]

| gnr          = 51

| bnr          = 1

'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i empirestil slik det er i dag.

I 1636 begynte den daværende lensherren Pros Knutssøn Hørby å sette i stand noe av den gamle gårdsbebyggelsen på Sem, og dette ble videreført av de senere lensherrene [[Ove Gjedde]] og [[Knud Ulfeldt]]. Boliganlegget var da en herregård oppført i tre med fire fløyer rundt en brolagt borggård. Under husene var det murte kjellere, hvorav noen eksisterer ennå.  

I [[1673]] ble det tidligere lenet tildelt rikskansler [[Peder Griffenfeld]], og det fikk navnet [[Tønsberg amt]]. Allerede i 1676 falt Griffenfeld i unåde i 1676 og grevskapet ble da inndratt til kronen og fikk tilbake navnet ''Tønsberg grevskap'' og solgt to år senere til [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. Gyldenløve var allerede innehaver av [[Larvik grevskap]] og dermed ble han herre over hele det senere [[Vestfold]].

 

Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) var den første i familien som fast var bosatt på gården og han bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen.

[[Herman Wedel Jarlsberg]] ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i [[empirestil]], arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten på misbygningen både mot sør og nord. I denne ombyggingen ble den tidligere nordfløyen revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje.

== I dag ==

Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning|automatisk fredede kulturminner]].

 

Blant øyene som tidligere lå under grevskapet var [[Bolærne]], hvor landets siste greve, [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] (1809–1893) mellom 1840–1845 oppførte jaktstua [[Grevestuen (Færder)|Grevestuen]] på Mellom Bolæren. Øyene ble i 1916 ekspropriert av staten for bygging av kystfortet [[Bolærne fort]]. Øyene er idag frigitt til allmennheten etter at fortet ble lagt ned i 2006 og inngår i nasjonalparken, og Grevestuen er restaurert og fredet.