Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
videre lesing
(videre lesing) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG|Nordsiden av hovedbygningen med sidefløyene.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2011}} | {{thumb|Jarlsberg hovedgård Tønsberg.JPG|Nordsiden av hovedbygningen med sidefløyene.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2011}} | ||
'''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget | '''[[Jarlsberg hovedgård]]''' i [[Tønsberg kommune]] ble etablert som [[Setegard|sete]] for [[Jarlsberg grevskap]]. Fra 1812 bygget grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] ut slottet i empirestil slik det er i dag. | ||
Gården ligger nord for [[Tønsberg]] og like sør for [[Sem kirke|Sem middelalderkirke]] i et åpent jordbrukslandskap. | Gården ligger nord for [[Tønsberg]] og like sør for [[Sem kirke|Sem middelalderkirke]] i et åpent jordbrukslandskap. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) var den første i familien som fast var bosatt på gården og han bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen. | Ved kjøpet hadde hovedbygningen brent i en brann året før, og Wedel startet i 1684 oppføringen av et tidsmessig enetasjes steinslott med fire fløyer og fire hjørnepaviljonger. Wedels steinslott stod ferdig i 1701. Hans oldebarn, lensgreve og general [[Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–1776)|Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg]] (1718–1776) var den første i familien som fast var bosatt på gården og han bygde på to etasjer på hovedfløyen i sør og innredet midt i bygningen den store riddersalen. | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg|Fasaden mot sør og hagen.|Fra boken ''Nordiska taflor''/[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-146.jpg|Fasaden mot sør og hagen.|Fra boken ''Nordiska taflor''/[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | ||
[[Herman Wedel Jarlsberg]] ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i [[empirestil]], arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten på misbygningen både mot sør og nord. I denne ombyggingen ble den tidligere | [[Herman Wedel Jarlsberg]] ga hovedbygningen dagens utseende etter at han tiltrådte grevskapet i 1811, da han det følgende året startet med å bygge ut slottet i [[empirestil]], arkitekt for dette var den danske Johan Gerhard Løser. slik det er i dag med joniske søylene i fronten på misbygningen både mot sør og nord. I denne ombyggingen ble den tidligere nordfløyen revet og gårdsplassen ble en åpen firkant. Riddersalen ble restaurert og den såkalte kolonnesalen ble innredet i første etasje. | ||
== Stamhus == | == Stamhus == | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
{{thumb|N V Tonsberg-1.jpg|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.|[[Bruker:Siri J|Siri Johannessen]]|2007}} | {{thumb|N V Tonsberg-1.jpg|Tønsberg med omegn sett mot sørøst, med gårdsanlegget noe ned til venstre for bybebyggelsen.|[[Bruker:Siri J|Siri Johannessen]]|2007}} | ||
Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning|automatisk fredede kulturminner]]. | Gården er [[Norges største jordbrukseiendommer|Norges største privateide jordbrukseiendom]]. Til Jarlsberg hører det i dag 3520 [[dekar]] jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i [[Færder nasjonalpark]] og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 [[Fredning|automatisk fredede kulturminner]]. | ||
Blant øyene som tidligere lå under grevskapet var [[Bolærne]], hvor landets siste greve, [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)|Peder Anker Wedel Jarlsberg]] (1809–1893) mellom 1840–1845 oppførte jaktstua [[Grevestuen (Færder)|Grevestuen]] på Mellom Bolæren. Øyene ble i 1916 ekspropriert av staten for bygging av kystfortet [[Bolærne fort]]. Øyene er idag frigitt til allmennheten etter at fortet ble lagt ned i 2006 og inngår i nasjonalparken, og Grevestuen er restaurert og fredet. | |||
Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten. | Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er [[Slottsfjellet]] som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten. | ||
| Linje 66: | Linje 68: | ||
* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/jarlsberg-hovedgard/ Jarlsberg hovedgård] hos [[Vestfold og Telemark fylke]] | * [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/jarlsberg-hovedgard/ Jarlsberg hovedgård] hos [[Vestfold og Telemark fylke]] | ||
* {{kulturminne|86581}} | * {{kulturminne|86581}} | ||
== Videre lesing == | |||
*Andreassen, Mari Pettersvold: ''Jarlsberg hovedgård: 1000 bein i fjøset og 40 mann i arbe'''. Utg. Jarlsberg hovedgård, 1990. 155 s. ISBN 8299227003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007083004032}}. | |||
{{Artikkelkoord|59.2901|N|10.3860|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.2901|N|10.3860|Ø}} | ||