Jarlsberg hovedgård
Jarlsberg hovedgård i Tønsberg kommune ble etablert som sete for Jarlsberg grevskap. Etter en brann ble hovedgården gjenreist i 1699 etter Johan Hinstsky og Hans Martin Heintz' planer. Fra 1812 bygget greve Herman Wedel Jarlsberg ut slottet i empirestil slik det er i dag.
Gården ligger nord for Tønsberg og like sør for Sem middelalderkirke i et åpent jordbrukslandskap.
Idag
I dag eier gårdsanlegget 3520 dekar jordbruksjord, 2400 dekar skog og rundt 220 festetomter, samt 10 øyer i skjærgården. Disse ligger i Færder nasjonalpark og er såkalte utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). Landbruksarealene ligger på slettelandskapet rundt gårdstunet og er klassifisert som nasjonalt verdifulle kulturlandskap, og består også av 74 automatisk fredede kulturminner.
Festetomtene er boliger, næringseiendommer og offentlige virksomheter som skoler, museum og idrettsplasser. Den kanskje mest kjente festetomen er Slottsfjellet som festes av kommunen. Festeeiendommene endrer seg over tid, det utvikles nye festetomter på for eksempel Barkåker næringsområde, og noen festetakere velger å løse inn boligtomten.
Bygningene
Den store hovedbygningen er et u-formet empireanlegg med to symmetriske en-etasjes sidefløyer mot nord, og en tre-etasjes hovedfløy med valmtak og gjennomgående trekantgavl, båret av seks frittstående søyler på sydsiden. I 1. etasje er det bla. en stor spisestue og sal, mens den såkalte riddersalen strekker seg gjennom to etasjer over denne.
Mot sør har hovedbygningen en stor hage, ig fra denne går det alléer fra 1700-tallet mot sør, vest og mot øst. I vest ligger lystskogen store og lille Gullkrona fra 1720-årene og vest for hovedbygningen ligger driftsbygningene.
Fredning
Hovedbygningen med sidefløyene ble fredet 6. juni 1923 i henhold til Bygningsfredningsloven av 1921. Alléene og hagen er ikke fredet, men de to lysskogene er naturreservater.