Jeanette og Søren Bothners Legat: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(12 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Soeren Bothner.jpg |Søren Bothner var en av Hartads mest suksessfulle forretningsmenn. På det meste hadde Brødr. Bothner A/S 250 ansatte, og leverte kjøttvarer til hel den nordlige landsdelen. Han døde i 1981, 82 år gammel.|Utlånt fra familien }}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Jeanette og Søren Bothner.jpg |Jeanette og Søren Bothner.|Utlånt fra familien }}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Jeanette og Søren Bothner.jpg |Jeaette og Søren Bothner.|Utlånt fra familien }}
{{thumb høyre|Soeren Bothner.jpg|Søren Bothner var en av Harstads mest suksessfulle forretningsmenn. På det meste hadde Brødr. Bothner A/S 250 ansatte, og leverte kjøttvarer til hel den nordlige landsdelen. Han døde i 1981, 82 år gammel.|Utlånt fra familien}}
{{thumb høyre|Jeanette og Søren Bothners legat.jpg|Det første styremøtet i Jeanette og Søren Bothners legat Jeanette og Sørens hjem i Harstad i 1973. Fra venstre sees direktør Ulf Johns, som representerte Industriforbundet, høyesterettsadvokat Hans Georg Wille som var legatets forretningsfører, Søren Bothner selv, Jeanette Bothner og direktør Reidar Eker ved Radiumhospitalet. Helt til høyre står høyesterettsadvokat Sigurd Saue, som ikke var medlem av styret, men som var en nær venn av Søren Bothner, og som bidro til opprettelsen av legatet.|Utlånt fra familien Bothner }}
{{thumb høyre|Jeanette og Søren Bothners legat.jpg|Det første styremøtet i Jeanette og Søren Bothners legat Jeanette og Sørens hjem i Harstad i 1973. Fra venstre sees direktør Ulf Johns, som representerte Industriforbundet, høyesterettsadvokat Hans Georg Wille som var legatets forretningsfører, Søren Bothner selv, Jeanette Bothner og direktør Reidar Eker ved Radiumhospitalet. Helt til høyre står høyesterettsadvokat Sigurd Saue, som ikke var medlem av styret, men som var en nær venn av Søren Bothner, og som bidro til opprettelsen av legatet.|Utlånt fra familien Bothner }}


'''Jeanette og Søren Bothners Legat''' ble opprettet i [[1971]] ved at 90 prosent av aksjene i Søren Bothners suksessfulle bedrift, [[Brødr. Bothner A/S]] i [[Harstad]], ble overført til fondet.
<onlyinclude>'''[[Jeanette og Søren Bothners Legat]]''' ble opprettet i [[1971]] ved at 90 prosent av aksjene i Søren Bothners suksessfulle bedrift, [[Brødr. Bothner A/S]] i [[Harstad]], ble overført til fondet.


Legatets formål er å bidra til at den kjernevirksomhet som ved legatets opprettelse ble utøvet ved Det Norske Radiumhospital, til enhver tid kan utøves til almenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge. I dette ligger det den begrensning at det kun er Det Norske Radiumhospital og dets forskningsinstitutt som kan tilgodeses.
Legatets formål er å bidra til at den kjernevirksomhet som ved legatets opprettelse ble utøvet ved Det Norske Radiumhospital, til enhver tid kan utøves til almenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge. I dette ligger det den begrensning at det kun er Det Norske Radiumhospital og dets forskningsinstitutt som kan tilgodeses. Legatet er en frittstående stiftelse, og ikke en del av Radiumhospitalets legater, men begge stiftelsene arbeider tett sammen for at Radiumhospitalet og dets forskningsinstitutt fortsatt skal kunne kjempe i fremste rekke i kampen mot kreft.
Legatet er en frittstående stiftelse, og ikke en del av Radiumhospitalets legater, men begge stiftelsene arbeider tett sammen for at Radiumhospitalet og dets forskningsinstitutt fortsatt skal kunne kjempe i fremste rekke i kampen mot kreft.


[[Søren Bothner]] var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av [[Harstad krematorium]], den ene av de to klokkene i [[Harstad kirke]] og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone [[Jeanette Bothner]] ([[1903]]-[[1980]]) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat  
[[Søren Bothner]] var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av [[Harstad krematorium]], den ene av de to klokkene i [[Harstad kirke]] og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone [[Jeanette Bothner]] ([[1903]]-[[1980]]) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat.</onlyinclude>


Jeanette Bothner var fra [[Trømsø]], datter av Joakim Nilsen ([[1868]]-[[1946]]) og Nanna Nilsen ([[1867]]-[[1936]]) – faren hennes var opprinnelig fra Berg i [[Tromsdalen]]. Jeanette benyttet antakelig «Berg-Nilsen» som pikenavn. Hun hadde jobbet på postkontor og tok hyre som poståpner på en lokalbåt på Ytre Senja. En jobb hun hadde i to år før hun giftet seg med Søren Bothner.
Jeanette Bothner var fra [[Tromsø]], datter av Joakim Nilsen ([[1868]]-[[1946]]) og Nanna Nilsen ([[1867]]-[[1936]]) – faren hennes var opprinnelig fra Berg i [[Tromsdalen]]. Jeanette benyttet antakelig «Berg-Nilsen» som pikenavn. Hun hadde jobbet på postkontor og tok hyre som poståpner på en lokalbåt på Ytre Senja. En jobb hun hadde i to år før hun giftet seg med Søren Bothner.


I 2009 var fondets kapital på 61 millioner kroner. Overskuddet i [[2007]] var på 2 millioner, i [[2008]] på 3,1 millioner og i [[2009]] 2,5 milioner.
I 2015 var fondets kapital ca. 65,3 mill. kroner og overskuddet ca. 75 000. Overskuddet i 2014 var på 3,1 millioner og i 2013 1,7 millioner.


I 2009 var [[Knut Andreas Saue]], Harstad styreleder og [[Rolf Bothner]], Harstad og [[Jan Vincents Johannessen]], Radiumhospitalet styremedlemmer.
I 2016 var [[Rudi M Christensen]], styreleder og [[Inger Bothner]] og [[Jan Vincents Johannessen]], (Radiumhospitalet) styremedlemmer.
 
Legatet har adresse: [[General Fleischers Gate]] 16 v/Knut Saue, 9405 Harstad.
Legatet er registrert som stiftelse under bransjen «Fond/legat som støtter sosiale formål».  


== Starten ==
== Starten ==
Linje 25: Linje 21:


== Formålet med legatet ==
== Formålet med legatet ==
Formålsparagrafen for legatet lød: «Legatets formål skal være å bidra til at [[Det Norske Radiumhospital]] og dets forskningsinstitutt kan drive forskning og utøve sin virksomhet til allmenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge».
Formålsparagrafen for legatet lød: «Legatets formål skal være å bidra til at [[Radiumhospitalet|Det Norske Radiumhospital]] og dets forskningsinstitutt kan drive forskning og utøve sin virksomhet til allmenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge».


Donasjonen vakte stor oppsikt, og var den til da største enkeltdonasjon til Radiumhospitalet noensinne. Aksjene skulle utgjøre legatets grunnkapital, mens avkastningen av denne kapitalen, dvs. det aksjeutbytte som Brødr. Bothner AS til enhver tid ga, skulle danne grunnlaget for legatets virksomhet.
Donasjonen vakte stor oppsikt, og var den til da største enkeltdonasjon til Radiumhospitalet noensinne. Aksjene skulle utgjøre legatets grunnkapital, mens avkastningen av denne kapitalen, dvs. det aksjeutbytte som Brødr. Bothner AS til enhver tid ga, skulle danne grunnlaget for legatets virksomhet.
Linje 42: Linje 38:
Da syttiårene lakket mot slutten skjedde det dramatiske endringer i konkurransesituasjonen for matvareprodusenter av typen Brødr. Bothner AS. De store produsentene fra Sør Norge kastet seg over det nordnorske markedet, enhetene ble større, dagligvarekjedene tok over mye av makten og de presset leverandørprisene nedover. Små kjøpmenn bukket under i konkurransen, og klarte ikke å betale sin gjeld til Brødr. Bothner AS. Utover åttitallet kunne ikke bedriften lenger betale noe aksjeutbytte til legatene.
Da syttiårene lakket mot slutten skjedde det dramatiske endringer i konkurransesituasjonen for matvareprodusenter av typen Brødr. Bothner AS. De store produsentene fra Sør Norge kastet seg over det nordnorske markedet, enhetene ble større, dagligvarekjedene tok over mye av makten og de presset leverandørprisene nedover. Små kjøpmenn bukket under i konkurransen, og klarte ikke å betale sin gjeld til Brødr. Bothner AS. Utover åttitallet kunne ikke bedriften lenger betale noe aksjeutbytte til legatene.


I [[1985]] ble diagnosestasjonen nedlagt. Utviklingen i helsevesenet, med modernisering og utbygging av Harstad sykehus, gjorde at besøkstallet falt. Men diagnosestasjonen hadde virkelig tjent sitt formål siden opprettelsen. For å overleve måtte Brødr. Bothner AS tilføres frisk kapital, men legatet hadde jo ingen kapital, bare aksjene i firmaet. Løsningen ble derfor at selskapet i [[1986]] ble solgt til en ny eier som sprøytet inn kapital, og som overtok kvalitetsnavnet Brødr. Bothner AS. Salget ble gjennomført ved salg av aktiva og passiva, men aksjene ble liggende i Søren Bothners gamle selskap, som fikk navnet Bothnerstiftelsens Forvaltningsselskap AS. Dette eide ikke lenger bygninger og maskiner, kun en fordring på kjøperen av bedriften.
I [[1985]] ble diagnosestasjonen nedlagt. Utviklingen i helsevesenet, med modernisering og utbygging av Harstad sykehus, gjorde at besøkstallet falt. Men diagnosestasjonen hadde virkelig tjent sitt formål siden opprettelsen. For å overleve måtte Brødr. Bothner AS tilføres frisk kapital, men legatet hadde jo ingen kapital, bare aksjene i firmaet. Løsningen ble derfor at bedriften i [[1986]] ble solgt til en ny eier som sprøytet inn kapital, og som overtok kvalitetsnavnet Brødr. Bothner AS. Salget ble gjennomført ved salg av aktiva og passiva, men aksjene ble liggende i Søren Bothners gamle selskap, som fikk navnet Bothnerstiftelsens Forvaltningsselskap AS. Dette eide ikke lenger bygninger og maskiner, kun en fordring på kjøperen av bedriften.


Det var bare på papiret at legatet hadde noen formue, og den lå frosset i de aksjene som var plassert i Bothnerstiftelsens Forvaltningsselskap AS, og som altså ikke ga noen avkastning. Etter salget av driftsmidlene sto aksjeselskapet dessuten overfor en betydelig latent skatteforpliktelse. Etter en masse arbeid ble midlene gjort likvide for legatet som bar givernes navn, og som er en såkalt mild stiftelse, fritatt for skatteplikt.
Det var bare på papiret at legatet hadde noen formue, og den lå frosset i de aksjene som var plassert i Bothnerstiftelsens Forvaltningsselskap AS, og som altså ikke ga noen avkastning. Etter salget av driftsmidlene sto aksjeselskapet dessuten overfor en betydelig latent skatteforpliktelse. Etter en masse arbeid ble midlene gjort likvide for legatet som bar givernes navn, og som er en såkalt mild stiftelse, fritatt for skatteplikt.
Linje 66: Linje 62:


[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Bedrifter]]
[[Kategori:Etableringer i 1971]]
[[Kategori:Etableringer i 1971]]
[[Kategori:Legat]]
[[Kategori:Legat]]
{{F2}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer