Jens Book-Jenssen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre| Jens Book-Jenssen foto Bankplassen.jpg|Jens Book-Jenssen fotografert utenfor [[Engebret Cafe]] i Oslo rundt 1980|Sverre Heiberg/Oslo Museum. }}  

{{thumb høyre| Jens Book-Jenssen gravminne.jpg|Jens Book-Jenssen er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i [[Bærum kommune]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

 

'''[[Jens Book-Jenssen|Jens Peter Book-Jenssen]]''' (født [[14. november]] [[1910]] på [[Stabekk]], død [[28. mars]] [[1999]]) var sanger, tekstforfatter og revydirektør. Han er suverent norgeshistoriens mest solgte plateartist, med et salg på rundt to millioner eksemplarer. Foreldrene var handelsgartner Olaf Jenssen fra [[Hamar]] og Pauline Book fra [[Åsgårdstrand]]. Jens giftet seg i 1936 med Gerd Kværnberg. Datteren Grethe Book-Jenssen spilte inn grammofonplater på 1950-tallet.

Seks år gammel sendte Pauline sønnen til Aase Linderud for å lære og spille fiolin. Så spilte Jens ess-kornett i Høvik skoles musikkorps. Han ble i 1928 norgemester for junior på bandylaget til Stabæk Idrettsforening. Da Jens var rundt 15 år gammel tok Pauline ham med til sangpedagog Dagny Sandvik. I boka ''Det er lov å være blid'' skriver han at han kom gjennom stemmeskiftet med stemmen sin i behold takket være Dagny Sandvik.

Overlærer Tveten ved Høvik skole var også organist i Høvik kirke. Han oppmuntret Jens, styrket selvtillitten hans og fikk ham til å holde fast ved sangen som hobby. Jens fikk være med i kirken da han skulle «varme opp» orgelet, som han pleide å si. Jens sto foran alterringen og sang, mens Tveten intonerte salmemelodiene på orgelet. Jens var heller ikke gamle karen da Tveten lot ham få synge koraler i Høvik kirke, mens Tveten selv akkompagnerte ham.

Jens spilte også trommer i en SIF-revy. Én av revysjefene foreslo at han kunne gå fram på scenen. I 1928 var han ferdig med middelskolen. Jens leste tysk på handelsskolen og tok danseskolejobber for å tjene penger. Allerede den gang drømte han om å bli direktør på [[Chat Noir]]. Gjennom bekjente fikk Jens stilling som voluntør i maskinfirmaet, ''Løwener & Mohn'' i Oslo. Der var han i tre år, mens han fortsatte å opptre i amatørrevyene.

På nyåret 1932 begynte han som sanger og musiker på ''Stjernesalen'' i Bergen. Jens opptrådte med orkesteret hver kveld fra 21:00 til 00:30. Han vark onferanser i tillegg til en solopptreden på en halvtimer. Hos sanglæreren Sofie Brekke fortsatte Jens med den utdannelsen han hadde startet på hos Dagny Sandvik.  

I 1932 var Ernst Rolf på vestlandsturné og var gjest på ''Stjernesalen''. Jens sang én av hans viser, «En barnsaga vid brasan». Rolf kom bort, omfavnet ham og spurte om han ikke ville bli grammofonsanger. Han oppfordret Jens til å oppsøke plateselskapet ''Odeon'' i [[Oslo]]. Høsten 1932 sa Jens opp og vendte tilbake til Stabekk. Han besøkte ''Odeon'' og andre selskaper, men ble avvist. Begrunnelsen var at de ikke behøvde nye «sjarmører».

Jens ble istedet medlem av Walter Schuberts ensemble, som spilte ettermiddagskonserter fra Frimurerlosjens restaurant over riksnettet. I et annet radioprogram framførte han et Ernst Rolf-potpourri, som han i sin tid hadde lansert som amatørsanger i Stabekk med Knut Tivander. I mai 1933 medvirket Jens i Bærum Roklubbs årlige revy. En dag ble han oppringt av revydirektør [[Victor Bernau]]. Bernau hadde blitt fortalt at Jens sang godt og så bra ut på scenen. Han ønsket å se Jens i aksjon og ble innbudt til en forestilling. Bernau ble imponert av sangerens kontakt med salen. I 1933 scenedebuterte han på Bernaus teater ''Scala'' i revyen ''Du og jeg og vi to''. Jens var knyttet til dette teateret til 1935 og var på [[Chat Noir]] i 1936. Han var direktør på Chat Noir 1947–50 og ledet sitt eget revyteater der 1954–1959 og 1966.  

I 1930-årene reiste Jens også på de første av sine over 90 landsdekkende turneer. Han foretok også flere europaturneer med sitt revyensemble. I  1960-årene satte han opp revyer på ''Edderkoppen'' og ''Centralteatret i Oslo''. 1974–1975 sto Jens for siste gang på Chat Noir i revyen ''Einar Schankes Gledeshus''.

I begynnelsen skrev Jens flere av tekstene selv, både originaltekster til norske komposisjoner og oversettelser, noen ganger under eget navn, ellers under pseudonymet ''Peter Coob'' (''Coob'' er Book baklengs).

I 1968 gjorde han en enkeltstående singleutgivelse på Columbia-etiketten: «Vi gratulerer».

I 1975 kom den doble LP-platen ''Det går ingen veier tilbake'' (med moderne arrangementer av Frode Thingnæs). Den ble fulgt opp av ''Under den hvite bro'' (1980). Til 75-årsdagen 1985 kom singelen «Det er lov å være bli'».

I 1977 ble Jens kåret til Tidenes Grammofonartist i en leseravstemning i samband med det årets Momarkedet-show. Han hadde Kongens fortjenstmedalje i gull. Jens er også den eneste norske sanger utenfor det klassiske miljøet som er blitt hedret med St. Olavs Orden. Han har også mottatt [[Leonardstatuetten]].

*[http://www.nb.no/nbsok/nb/ca99f155dad9ca76999951886b8ba07d?index=3#0 Book-Jenssen, Jens: ''Det er lov ¨v're bli'', Oslo 1985]

*[http://nbl.snl.no/Jens_Book_Jenssen Jens book-Jenssen] på [[Norsk biografisk leksikon]]

[[Kategori.Sangere]]