Jens Rathke: Forskjell mellom sideversjoner

Jens Rathke tok examen artium ved Københavns universitet i 1787 etter å ha vært elev ved [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]]. Etter blant annet å vært  lærer ved Latinskolen på [[Kongsberg]], vendte han tilbake til København, hvor han i 1792 avla teologisk embetseksamen.  

Rathke gikk ikke videre på en teologisk karriere, i stedet var det naturforskning som vakte hans interesse, inspirert av botanikeren Martin Vahl. I 1794 la han fram han sitt første arbeid ''Om Dam-Muslingen'' for Naturhistorisk Selskap i København, et arbeids som ble møtt med anerkjennelse. I 1795 sendte regjeringen ham, støttet av Naturhistorisk Selskap, på reise langs Norges kyst fra Bergen til Lofoten for å studere landsdelen og fiskeriene. Dette inkluderte  både natur og sosialøkonomiske forhold. Rapporten han skrev medførte nye reiseoppdrag, til  Frankrike, Spania og Portugal med Madeira for å studere fiskeriene.

I 1799 returnerte Rathke til Norge fra Europa-reisen, og var da  blitt utnevnt til overlærer ved Christiania katadralskole. Han tiltrådte imidlertid ikke stillingen, men dro på nye reiser i Norge for å utnytte sine erfaringer fra den europeiske fiskeriene. Reisen denne gang gikk fra  svenskegrensen i sør til Vadsø i nord med retur via Arkhangelsk og St. Petersburg og deretter til København i 1802.

I 1813 ble Rathke utnevnt til professor i zoologi ved det nyopprettede universitetet i Christiania, som den første naturvitenskaplige professor. Han underviste ikke bare i zoologi, men også i botanikk og mineralogi. I tillegg bestyrte han  Botanisk hage på Tøyen. Rathke forble i stillingen ved universitetet i over 30 år.

{{thumb høyre|Jens Rathke gravminne Oslo.jpg|Jens Rathke er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

{{sitat| I over 30 år, til han var 75 år gammel, fortsatte Rathke sin undervisning og la grunnlaget for den videre utvikling av zoologistudier ved universitetet. Rathke hadde en utpreget praktisk innstilling til problemene i norske fiskerier og påvirket uten tvil sin mangeårige medarbeider Halvor Heyerdahl Rasch, som ble en pioner for den mer anvendte forskning. Rathkes vitenskapelig produksjon var forholdsvis liten, men han nøt stor anerkjennelse i både Danmark og Norge. Mange av hans anbefalinger innen fiskeriene er fremdeles gyldige, og hans rapporter fra reisene er et viktig kulturhistorisk dokument.}}

Rathkes formue ble testamentert til et fond ved universitetet i Christiania til bruk for studier av Norges naturforhold; Rathkes legat.  

[[Rathkes gate]] på Sofienberg i Oslo fikk navn etter ham i 1874. I samme strøk ligger [[Rathkes plass]], som ble navngitt i 2007, men hadde da lenge vært i bruk.  

Jens Rathke er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet, en bauta, har påskriften Professor ved det Kongelige Norske universitet.

*[http://www.nb.no/nbsok/nb/9394d988d61c9f5bd2ed59df6c56fe31?index=17#18 Gustav Marthinsen: Om noen av de første universitetslærere i realfag og deres ekstramurale virksomhet. Rapport UiO 1990].

*[http://www.nb.no/nbsok/nb/1362c8a5a683433ea96d4876b399afc3?index=19#18 Hjalmar Broch: Zoologiens historie i Norge : til annen verdenskrig . Oslo : Akademisk forl., 1954 ]