Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Eksterne lenker: hbr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jens Vogt (1830-92) gravminne.jpg|Gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]|Stig Rune Pedersen|2012}} | {{thumb|Jens Vogt (1830-92) gravminne.jpg|Gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]|[[Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
{{thumb|Josefines gate 10 Oslo 2013.jpg|Vogt bygget denne villaen i [[Josefines gate]] 10, hvor familien bodde i første etasje. [[Kristelig Gymnasium]] i venstre bildekant, [[Homansbakken]] i mellom.|Stig Rune Pedersen|2013}} | {{thumb|Josefines gate 10 Oslo 2013.jpg|Vogt bygget denne villaen i [[Josefines gate]] 10, hvor familien bodde i første etasje. [[Kristelig Gymnasium]] i venstre bildekant, [[Homansbakken]] i mellom.|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
'''[[Jens Theodor Paludan Vogt]]''' (født [[23. september]] [[1830]] i [[Fiskum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], død [[25. oktober]] [[1892]] i [[Kristiania]]) var ingeniør og [[Kristiania Sporveisselskab]]s første direktør og grunnlegger. Han var også var sjef for kanalvesenet, i dag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). | '''[[Jens Theodor Paludan Vogt]]''' (født [[23. september]] [[1830]] i [[Fiskum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], død [[25. oktober]] [[1892]] i [[Kristiania]]) var ingeniør og [[Kristiania Sporveisselskab]]s første direktør og grunnlegger. Han var også var sjef for kanalvesenet, i dag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). | ||
Han vokste opp i Fiskum i Øvre Eiker og var gift med forfatteren [[Johanne Vogt (1833–1906)|Johanne Collett]] (1833-1906). | Han vokste opp i Fiskum i Øvre Eiker og var gift med forfatteren [[Johanne Vogt (1833–1906)|Johanne Collett]] (1833-1906). Hans eldste barn var dikteren [[Nils Collett Vogt]]. | ||
Han søkte allerede i 1868 om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse. | Han søkte allerede i 1868 om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse. | ||