Skribenter
10 736
redigeringer
Opprettet egne sider for Hestejernbaner og Stambaner.
m ({{forside|Jernbane}}) |
(Opprettet egne sider for Hestejernbaner og Stambaner.) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Hestetrukne baner== | ==Hestetrukne baner== | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Hestejernbaner]]''' har vært brukt her i landet siden [[1805]], den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Stora Lee]]. </onlyinclude> | ||
==Lokomotivjernbane== | ==Lokomotivjernbane== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
<onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-[[Grundset]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. </onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]]. | <onlyinclude>Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-[[Grundset]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. </onlyinclude> Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]]. | ||
Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble | Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble [[stambane]]ne anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige. | ||
Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, mens flere baner som tidligere var vedtatt bygget aldri ble realisert. Dette gjelder blant annet [[Gjøvik]]-[[Lillehammer]], [[Åndalsnes]]-[[Ålesund]] og direktlinje [[Oslo]]-[[Hønefoss]]. | Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, mens flere baner som tidligere var vedtatt bygget aldri ble realisert. Dette gjelder blant annet [[Gjøvik]]-[[Lillehammer]], [[Åndalsnes]]-[[Ålesund]] og direktlinje [[Oslo]]-[[Hønefoss]]. | ||