Skribenter
87 027
redigeringer
(lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Jernbanen Grefsen - Bestum]]''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikbanen]]) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Jernbanen Grefsen - Bestum]]''' er en planlagt men aldri fullført jernbanelinje som skulle danne en ringbane nord for hovedstaden ved å forbinde Nordbanen ([[Gjøvikbanen]]) med Vestbanen mellom Grefsen og Bestum stasjoner. Strekningen mellom Voldsløkka og Vestre Aker Kirke er opparbeidet som del av turvei B9. </onlyinclude> | ||
I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene [[Grefsen stasjon|Grefsen]] og [[ | I forbindelse med utbyggingen av Nordbanen, ble det i 1899 reist forslag om en forbindelseslinje mellom det østlige og vestlige jernbanenettet nord og vest for Kristiania mellom stasjonene [[Grefsen stasjon|Grefsen]] og [[Bestun stasjon|Bestum]]. I første omgang nøyde man seg med å båndlegge arealer til anlegget. Traséen skulle strekke seg i en kurve fra dagens [[Storo]]-kryss, over [[Akerselva]] og videre omtrent der [[Biskop Heuchs vei]] går langs nordkanten av [[Voldsløkka]] i dag. Traséen skulle gå videre langs foten av skråningen mellom store og lille Ullevål, krysse dagens Sognsvei omtrent der fotgjengerovergangen går i dag og følge stien ned forbi [[Jernbaneskolen]], over Marienlyst og plassen Tørtberg (der [[Monolitten]] står i dag). Derfra dreide traséen vestover og gikk ovenfor øvre Skøyen og ned til [[Drammenbanen]] ved [[Bestun stasjon|Bestum stasjon]] i bunnen av [[Bestumkilen]]. Det ble planlagt to stasjoner på strekningen, ''Sagene stasjon'' på Voldsløkka og ''Majorstuen stasjon'' der traséen krysset Sørkedalsveien. Det var planlagt tre spor, ett reservert for godstransport. | ||
Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også [[Ullevål sykehus]] var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. [[Stortinget]] fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka. | Det varte til 1916 før [[Norges statsbaner|NSBs]] hovedstyre fremmet saken om bygging. [[Aker herred]] var positive, men Kristiania herred hadde motstridende interesser i området rundt linjetraséen. Frognerparken var blitt opparbeidet til verdensutstillingen i 1914, og planlagt utvidet vestover slik at den ville inkorporere den foreslåtte traséen. Verre var det at også [[Ullevål sykehus]] var planlagt utvidet, og en flytting av traséen ville ramme [[Ullevål Hageby]] som var under utbygging. [[Stortinget]] fattet vedtak om bygging, og bystyret snudde etter å ha stilt krav om elektrisk drift og støyskjerm forbi sykehuset. Staten eksproprierte eiendommene langs traséen, og sommeren [[1921]] var detaljplanleggingen nærmest ferdig da arbeidet stanset opp på grunn av den økonomiske krisetiden. NSB fant fram igjen og reviderte planene i 1930 og 1941, og Stortinget vedtok på nytt utbygging i 1947. Etter det var det stille rundt saken foruten et tilløp til diskusjon på 1960-tallet. De eksproprierte områdene forble båndlagte, og benyttes i dag for en del som friområder og turstier, blant annet [[Marienlyst]] og Voldsløkka. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
[[Kategori:Gjøvikbanen]] | [[Kategori:Gjøvikbanen]] | ||
[[Kategori:Turveger]] | [[Kategori:Turveger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Grefsen]] | |||
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | |||
[[Kategori:Bydel Ullern]] |