Joachim Irgens (1611–1675): Forskjell mellom sideversjoner
(retta kategoriar) |
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) m (Fullst. navn og kat.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Joacim Irgens]]''' (fødd [[19. mai]] [[1611]] i [[Itzehoe]] i [[Holstein]] død [[1675]]) var kjøpmannsson som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister [[Peter Grüner]] og renteskrivar [[Peder Nielsen]] [[privilegiebrev]] på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, [[Selsverket]]. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på [[Røros koparverk]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Joacim Irgens|Joachim Irgens baron von Westervick]]''' (fødd [[19. mai]] [[1611]] i [[Itzehoe]] i [[Holstein]] død [[1675]]) var kjøpmannsson som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister [[Peter Grüner]] og renteskrivar [[Peder Nielsen]] [[privilegiebrev]] på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, [[Selsverket]]. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på [[Røros koparverk]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. [[Vestervig kloster]] med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i [[Helgeland]], [[Salten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]], [[Senja]] og [[Troms]] - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar. </onlyinclude> Men det gjekk attende med han, mykje av godset i Noreg gjekk attende til staten og da han døydde hadde han stor gjeld. | <onlyinclude>Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. [[Vestervig kloster]] med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i [[Helgeland]], [[Salten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]], [[Senja]] og [[Troms]] - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar. </onlyinclude> Men det gjekk attende med han, mykje av godset i Noreg gjekk attende til staten og da han døydde hadde han stor gjeld. | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
{{DEFAULTSORT:Irgens, Joacim}} | {{DEFAULTSORT:Irgens, Joacim}} | ||
[[Kategori:Jernverkseiere]] | [[Kategori:Jernverkseiere]] | ||
[[ | [[Kategori:Personer fra Holstein]] | ||
[[Kategori:Adelige personer]] | |||
[[kategori:Lesja kommune]] | [[kategori:Lesja kommune]] | ||
[[kategori:Sel kommune]] | [[kategori:Sel kommune]] |
Sideversjonen fra 16. nov. 2011 kl. 17:35
Joachim Irgens baron von Westervick (fødd 19. mai 1611 i Itzehoe i Holstein død 1675) var kjøpmannsson som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister Peter Grüner og renteskrivar Peder Nielsen privilegiebrev på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, Selsverket. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på Røros koparverk.
Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Troms - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar. Men det gjekk attende med han, mykje av godset i Noreg gjekk attende til staten og da han døydde hadde han stor gjeld.
Irgens vart i 1660 kontakta av Jørgen Fillipsen og dei inngjekk same året kontrakt om Lesja jernverk. Etter nokre år rauk dei to uklar om drifta av dette verket, og i 1673 vart det reist sak for Overbergamtet, som frådømte Irgens hans del av verket. Irgens anka til Høgsterett, men fekk ikkje medhald.
Litteratur
- Berg, Per Sigmund 1968: Lesja Jernverks Historie. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo. Trykt i Årsskrift for Lesja historielag (utan fotnotar) 1983-1986.
- Kjelland, Arnfinn 1987: Bygdebok for Lesja bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen s. 523 og 575.
- Teigum, Ivar 2004: Bygdebok for Vågå og Sel. Band 2: Frå 1600-talet til 1907.