291 440
redigeringer
m
hbr
Ingen redigeringsforklaring |
m (hbr) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Johan August Sandels.png|Portrett av Sandels, malt av den svenske kunstneren Per Krafft d.y. (1777-1863)|[[Norsk Folkemuseum]]}} | {{thumb|Johan August Sandels.png|Portrett av Sandels, malt av den svenske kunstneren Per Krafft d.y. (1777-1863)|[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
'''[[Johan August Sandels]]''' (født [[31. august]] [[1764]] i [[Stockholm]], død [[22. januar]] [[1831]] samme sted), var en svensk greve, offiser og embetsmann. | '''[[Johan August Sandels]]''' (født [[31. august]] [[1764]] i [[Stockholm]], død [[22. januar]] [[1831]] samme sted), var en svensk greve, offiser og embetsmann som var [[stattholder]] i Norge i årene 1818 til 1827. | ||
== Bakgrunn == | |||
Han var sønn av [[assessor]] og [[bergråd]] Samuel Sandels (1724–1784) og Catharina Elisabeth Brandt (1735–1782). Han var født borgerlig, men faren ble adlet i 1772. Selv ble han [[friherre]] i 1809 og [[greve]] i 1815. Han fikk en militær utdannelse og ble offiser i 1777. Han hadde en lang militær karriere bak seg da han 1818 ble utnevnt til den tredje svenske [[stattholder]]en i Norge. I 1799 hadde han blitt oberst, i 1808 generalmajor, i 1814 general og i 1824 feltmarskalk. Han var krigshelt fra deltok i Gustav IIIs russiske krig (1788–1790) og Finskekrigen (1808-1809), hvor han fikk et renommé som modig, klok og djerv. Han er besunget av Johan Ludvig Runeberg (1804-1877) i ''Fänrik Ståls sägner''. | Han var sønn av [[assessor]] og [[bergråd]] Samuel Sandels (1724–1784) og Catharina Elisabeth Brandt (1735–1782). Han var født borgerlig, men faren ble adlet i 1772. Selv ble han [[friherre]] i 1809 og [[greve]] i 1815. Han fikk en militær utdannelse og ble offiser i 1777. Han hadde en lang militær karriere bak seg da han 1818 ble utnevnt til den tredje svenske [[stattholder]]en i Norge. I 1799 hadde han blitt oberst, i 1808 generalmajor, i 1814 general og i 1824 feltmarskalk. Han var krigshelt fra deltok i Gustav IIIs russiske krig (1788–1790) og Finskekrigen (1808-1809), hvor han fikk et renommé som modig, klok og djerv. Han er besunget av Johan Ludvig Runeberg (1804-1877) i ''Fänrik Ståls sägner''. | ||
Som [[stattholder]] i Norge i årene | == Stattholder == | ||
Som [[stattholder]] i Norge i årene 1818–1827 hevdet han i de første årene sterkt de svenske interesser, men ble etter hvert talsmann for norske synspunkter. De første årene var han særlig i konflikt med grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], som beskyldte Sandels for å opptre som en skolemester. Da grev Wedel ikke lenger var statsråd, ble det færre konfrontasjoner med regjeringen, men han møtte sterk opposisjon på [[Stortinget]] i 1827. Sandels lot nordmennene feire 17. mai, noe [[Karl Johan]] sterkt mislikte. På en festforestilling på unionsdagen 4. november 1827 ble denne avbrutt av en pipekonsert. Da Sandels ikke rapporterte dette til kongen, ble dette den utløsende årsaken til at han måtte gå av. Han reiste 13. november 1827 på ferie til Sverige og kongen uttrykte sin misnøye i en audiens, og Sandels søkte da avskjed, noe som umiddelbart ble innvilget. | |||
Biskop Pavels sammenlignet ham med de to foregående stattholderne og mente at Sandels klarte å holde en «Middelvei mellem Essens Stivhed og Mörners altfor store Ligefremhed». | Biskop Pavels sammenlignet ham med de to foregående stattholderne og mente at Sandels klarte å holde en «Middelvei mellem Essens Stivhed og Mörners altfor store Ligefremhed». | ||
== Personen == | |||
Sandels hadde en imponerende fremtonig, var høyvokst og som soldat var han iherdig og modig, koblet med klokhet og djervhet. ''Svensk biografiskt handlexicon'' beskriver ham som: «Till sitt ytre var Sandels reslig och lång samt af ett imponerande utseende. Han var som krigare af outröttlig ihärdighet, af ett kallt och lungt mannamod, i förening med klokhet och djärfhet». | Sandels hadde en imponerende fremtonig, var høyvokst og som soldat var han iherdig og modig, koblet med klokhet og djervhet. ''Svensk biografiskt handlexicon'' beskriver ham som: «Till sitt ytre var Sandels reslig och lång samt af ett imponerande utseende. Han var som krigare af outröttlig ihärdighet, af ett kallt och lungt mannamod, i förening med klokhet och djärfhet». | ||
| Linje 17: | Linje 20: | ||
* [https://nbl.snl.no/August_Sandels Johan August Sandels] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/August_Sandels Johan August Sandels] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* [http://runeberg.org/sbh/b0416.html Johan August Sandels] i ''Svenskt biografiskt handlexikon'' | * [http://runeberg.org/sbh/b0416.html Johan August Sandels] i ''Svenskt biografiskt handlexikon'' | ||
* {{hbr1-1|pd00000003692615|Johan August Sandels}}. | |||
{{Stattholdere 1814-1873}} | {{Stattholdere 1814-1873}} | ||