Johan August Sandels
Johan August Sandels (født 31. august 1764 i Stockholm, død 22. januar 1831 samme sted), var en svensk greve, offiser og embetsmann som var stattholder i Norge i årene 1818 til 1827.
Bakgrunn
Han var sønn av assessor og bergråd Samuel Sandels (1724–1784) og Catharina Elisabeth Brandt (1735–1782). Han var født borgerlig, men faren ble adlet i 1772. Selv ble han friherre i 1809 og greve i 1815. Han fikk en militær utdannelse og ble offiser i 1777. Han hadde en lang militær karriere bak seg da han 1818 ble utnevnt til den tredje svenske stattholderen i Norge. I 1799 hadde han blitt oberst, i 1808 generalmajor, i 1814 general og i 1824 feltmarskalk. Han var krigshelt fra deltok i Gustav IIIs russiske krig (1788–1790) og Finskekrigen (1808-1809), hvor han fikk et renommé som modig, klok og djerv. Han er besunget av Johan Ludvig Runeberg (1804-1877) i Fänrik Ståls sägner.
Stattholder
Som stattholder i Norge i årene 1818–1827 hevdet han i de første årene sterkt de svenske interesser, men ble etter hvert talsmann for norske synspunkter. De første årene var han særlig i konflikt med grev Herman Wedel Jarlsberg, som beskyldte Sandels for å opptre som en skolemester. Da grev Wedel ikke lenger var statsråd, ble det færre konfrontasjoner med regjeringen, men han møtte sterk opposisjon på Stortinget i 1827. Sandels lot nordmennene feire 17. mai, noe Karl Johan sterkt mislikte. På en festforestilling på unionsdagen 4. november 1827 ble denne avbrutt av en pipekonsert. Da Sandels ikke rapporterte dette til kongen, ble dette den utløsende årsaken til at han måtte gå av. Han reiste 13. november 1827 på ferie til Sverige og kongen uttrykte sin misnøye i en audiens, og Sandels søkte da avskjed, noe som umiddelbart ble innvilget.
Biskop Pavels sammenlignet ham med de to foregående stattholderne og mente at Sandels klarte å holde en «Middelvei mellem Essens Stivhed og Mörners altfor store Ligefremhed».
Personen
Sandels hadde en imponerende fremtonig, var høyvokst og som soldat var han iherdig og modig, koblet med klokhet og djervhet. Svensk biografiskt handlexicon beskriver ham som: «Till sitt ytre var Sandels reslig och lång samt af ett imponerande utseende. Han var som krigare af outröttlig ihärdighet, af ett kallt och lungt mannamod, i förening med klokhet och djärfhet».
Han ble i 1808 utnevnt til ridder av den svenske Svärdsorden, 1810 til kommandør, og 1811 fikk han storkors av samme orden. I 1814 mottok han 1. klasse av den russiske St. Annaordenen, og 1817 fikk han Sveriges fineste orden, Serafimerorden. Han ble tildelt ridderslaget 11. mai 1819.
Johan August Sandels ble gift 5. november 1809 med friherrinne Ulla Elisabet Hermelin (1786–1869), datter av friherre Samuel Gustaf Hermelin (1744–1820) og Hedvig Augusta af Söderling (1761–1794), og han var far til Samuel August Sandels, også han offiser og general.
Kilder
- Johan August Sandels i Norsk biografisk leksikon
- Johan August Sandels i Svenskt biografiskt handlexikon
- Johan August Sandels i Historisk befolkningsregister.
| Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73
førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (1814–1816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (1816–1818) • stattholder Sandels (1818–1824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (1824–1827) • stattholder Platen (1827–1829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden. |