Johan Castberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{under arbeid}} '''Johan Castberg''' (født 21. september 1862 i Brevik, død 28. desember 1926 i Oslo var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske ba...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''Johan Castberg''' (født 21. september 1862 i [[Brevik]], død 26. desember 1926 i [[Oslo]]) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fr faren. Castberg var partiet [[Arbeiderdemokratenes]] ubestridte leder.


'''Johan Castberg''' (født 21. september 1862 i [[Brevik]], død 28. desember 1926 i [[Oslo]] var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fr faren. Castberg var partiet [[Arbeiderdemokratenes]] ubestridte leder.
Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og ''Hanna Magdalena Frisak Ebbesen'' (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Ved byens latinskole tok Johan artium i 1880.
 
Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par bytta han til jus. I 1884 var Castberg ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg]]s Albertine.
 
I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere
 
Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. Her skulle han drive sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også var Arbeiderdemokrat-politiker, tok over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra villaen [[Fredevik]] på Gjøvik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene.
Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og annendag jul 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved [[Vestre gravlund]], som ifølge [[Dagbladet]] var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen [[Frede Castberg]] (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer.      




Linje 7: Linje 15:


[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Personer fra Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]

Sideversjonen fra 27. mar. 2009 kl. 11:50

Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik, død 26. desember 1926 i Oslo) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fr faren. Castberg var partiet Arbeiderdemokratenes ubestridte leder.

Castberg var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1827-99) og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i Skien. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Ved byens latinskole tok Johan artium i 1880.

Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par bytta han til jus. I 1884 var Castberg ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av Christian Krohgs Albertine.

I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til Hamar som fullmektig for sakfører Gustav Heiberg. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen Sagatun, og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som Katti Anker Møller og Wollert Konow (H). Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere

Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på Gjøvik, med hjelp av Heiberg. Her skulle han drive sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren Leif Castberg, som også var Arbeiderdemokrat-politiker, tok over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til sorenskriver på Toten, og han flytta fra villaen Fredevik på Gjøvik til skrivergarden på Kapp. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på Stortinget fra Christians amt. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene.

Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og annendag jul 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved Vestre gravlund, som ifølge Dagbladet var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen Frede Castberg (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer.