Dagbladet
Dagbladet er ei Osloavis med riksdekkende løssalg. Den ble grunnlagt i 1869 av Anthon Bang, og fungerte som et organ for den liberale opposisjon i de neste tiåra. Avisa har tradisjonelt hatt en sterk kulturprofil, og har særlig framheva kulturradikale strømninger. Tidligere hadde den fast byside og var mer Oslo-orientert, men den er nå en riksavis uten spesiell lokal forankring.
Kort tid etter etableringa overtok Hagbard Emanuel Berner som redaktør, og han fortsatte inntil 1879. Sammen med sin nærmeste medarbeider Samuel Fredrik Bætzmann la han mye av grunnlaget for avisa profil i perioden som fulgte. Et gjennombrudd for Dagbladet var avisas tydelige angrep på det Stang-Selmerske høyre, spesielt artikkelserien «Det Stangske system», som regnes som et sentralt bidrag til at riksrettsoppgjøret 1883–1884 kom i stand. Redaktør på denne tiden var Lars Holst, og i hans tid ble Dagbladet betraktet som Venstres hovedorgan.
I 1930-åra markerte Dagbladet seg under Einar Skavlans ledelse med et helt spesielt uttrykk innen norsk presse. Det var en sterk utvikling innen journalistikken, med Dagbladet som foregangsavis. Under okkupasjonen markerte Dagbladet seg som motstander av okkupasjonsregime og NS-myndigheter, og etter flere kortere perioder med utgivelsesforbud ble avisa helt stoppa i 1943. Trykkeriet forble i drift, og utførte oppdrag for okkupasjonsmakten. Fra avisas side ble dette forklart med at man ville ha trykkeberedskap slik at avisa raskt kunne komme ut når tidene endra seg, og prisen var da å utføre oppdrag for tyskerne. Første utgave av avisa etter krigen kom den 14. mai 1945.
Etter krigen vokste Dagbladet raskt til å bli landets nest største avis etter Aftenposten, men den ble etter hvert forbigått av Verdens Gang. I 1983 fulgte Dagbladet VG over i tabloidformat.
De to avisene er nå de eneste riksdekkende løssalgsavisene, og regnes som hovedkonkurrenter. VG har i denne kampen et betydelig overtak, med godt over dobbelt så mange solgte eksemplarer.
Redaksjonslokaler
Dagbladets første lokaler var i Øvre Slottsgate 18–20. I 1890 flytta redaksjonen til Øvre Slottsgate 29, og i 1902 videre til Stortingsgata 4, hvor den var til 1912. Etter dette kom Dagbladet til Akersgata 36, som etter hvert ble kjent som byens avisgate. Akersgata 49 tilhørte tidligere Ørebladet, som ble tatt opp i Tidens Tegn i 1924. I 1967 fikk avisa oppført en ny bygning på eiendommen, og der holdt redaksjonen til inntil 2008. Siste flytting så langt skjedde i 2015, til Karvesvingen på Økern.
Redaktører
- Anthon Bang (1869)
- Hagbard Emanuel Berner (1869–1879)
- Nicolai A. Grevstad (1880–1883)
- Samuel F. Bætzmann (1883)
- Lars Holst (1883–1898
- Harald Kristoffersen (1898–1899)
- Anton Th. Omholt (1899–1902)
- Olaf Thomesen (1902–1907)
- Hans C. Volckmar (1907–1915)
- Einar Skavlan (1915–1928)
- Bernt A. Nissen (1928–1930)
- Olav Røgeberg (1928–1929)
- Einar Skavlan (1930–1940)
- Birger H. Andresen (1940–1943)
- Einar Skavlan (1945–1954)
- Gunnar Larsen (1954–1958)
- Helge Seip (1958–1965)
- Roald Storsletten (1965–1980)
- Arve Solstad (1973–1990)
- Jahn Otto Johansen (1977–1984)
- Bjørn Simensen (1990–1995)
- Harald Stanghelle (1995–2000)
- John Olav Egeland (2000–2003)
- Thor Gjermund Eriksen (2003–2006)
- Anne Aasheim (2006–2010)
- Lars Helle (2010–2011)
- John Arne Markussen (2011–)
Lars Holst var redaktør 1883–1898, og gjorde Dagbladet til et hovedorgan for Venstre.
Anton Th. Omholt, tegnet av Christian Krohg i 1896, tre år før Omholt ble redaktør av Dagbladet.Foto: Nasjonalmuseet
Einar Skavlan var redaktør 1915–1928, 1930–1940 og 1945–1954. Han plasserte Dagbladet i ledelsen i den journalistiske utvikling i Norge.
Andre ansatte
- Christopher Brinchmann, litteraturanmelder 1889-96
- Sverre Heiberg, fotograf 1936-88
Galleri
Dagbladet og konfektforretningen «Central», Akersgata 36.Foto: Narve Skarpmoen (1910-åra).
Bakgården.Foto: Narve Skarpmoen (1910-åra).
Se også
- Dagbladet (1869-) på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek
- Avisklipp fra Dagbladet
- Bilder fra Dagbladet
Kilder
- Dahl, Hans Fredrik: Utskjelt og utsolgt, Aschehoug, Oslo 1993.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.