Johan Grøttumsbråten: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Sporten med statue av Grøttumsbråten.jpg|Foran restauranten "Sporten" på [[Frognerseteren]] i Oslo ble det i 1999, 100 år etter hans fødsel, reist en statue av Johan Grøttumsbråten, utført av Nils Aas.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Sporten med statue av Grøttumsbråten.jpg|Foran restauranten "Sporten" på [[Frognerseteren]] i Oslo ble det i 1999, 100 år etter hans fødsel, reist en statue av Johan Grøttumsbråten, utført av Nils Aas.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Johan Grøttumsbråten]]''' (født 24. februar 1899 i [[Sørkedalen]] i [[Aker herred|Aker]], død 21. jaunar 1983) var skiløper, flere ganger olympisk mester, verdensmester og Holmenkollvinner. | '''[[Johan Grøttumsbråten]]''' (født 24. februar 1899 i [[Sørkedalen]] i [[Aker herred|Aker]], død 21. jaunar 1983) var skiløper, flere ganger olympisk mester, verdensmester og Holmenkollvinner. | ||
| Linje 16: | Linje 15: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre|Johan Grøttumsbråten gravminne.jpg|Johan Grøttumsbråten er gravlagt ved [[Sørkedalen kirke og kirkegård|Sørkedalen kirkegård]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}{{thumb høyre|Johan Grøttumsbråten gravminne.jpg|Johan Grøttumsbråten er gravlagt ved [[Sørkedalen kirke og kirkegård|Sørkedalen kirkegård]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
I et minneord i Aftenposten 25. januar 1983 skrev daværende skipresident Odd Seim-Haugen blant annet: | I et minneord i Aftenposten 25. januar 1983 skrev daværende skipresident Odd Seim-Haugen blant annet: | ||
Sideversjonen fra 11. des. 2013 kl. 15:40
Johan Grøttumsbråten (født 24. februar 1899 i Sørkedalen i Aker, død 21. jaunar 1983) var skiløper, flere ganger olympisk mester, verdensmester og Holmenkollvinner.
Familie
Johan Grøttumsbråten var sønn av gårdbruker Peder Grøttumsbråten (1862–1948) og Julie Iversen (1873–1934). Han var gift med Maggi, født Hansen (1903–89).
Liv og virke
Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han var verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931, og i 1926 på 18 km langrenn.
Grøttumsbråten vant kombinert i Holmenkollrennene fem ganger, i 1923, 1926, 1928, 1929 og 1931. Han tok også fem seire i det kombinerte langrennet, og vant ti Kongepokaler. I 1924 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Hans bror, Einar, falt i kamp i april 1940.
Ettermæle
I et minneord i Aftenposten 25. januar 1983 skrev daværende skipresident Odd Seim-Haugen blant annet:
| Hans aktive karriere var i hovedsaken i 1920-årene, men hans treningsform og resultater lå langt forut for sin tid. … Det går fortsatt gjetord om hans treningsform i Grøttumskleivene med toppbusken av gran på slep oppover så vel som utfor de bratte bakkene. Resultatet av denne trening paret med skogsarbeiderens slit, gav store nasjonale og internasjonale seire. | ||
Sammen med Lauritz Bergendahl og Thorleif Haug regnes Grøttumsbråten gjerne blant de tre store skiøperene før krigen. I 1999 ble en statue av ham avduket på Frognerseteren, utført av Nils Aas.
Johan Grøttumsbråten er gravlagt på Sørkedalen kirkegård i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 25. januar 1983 (minneord av Odd Seim-Haugen).
- Per Jorsett om Grøttumsbråten i Norsk biografisk leksikon.
- Bilde av Grøttumsbråten hos Sørkedalen Idrettsforening .