Johan L. Fløan: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|JOHANFLOAN.png|Johan L. Fløan}}
<onlyinclude>{{thumb|JOHANFLOAN.png|Johan L. Fløan}}
'''[[Johan L. Fløan|Johan Larsen Fløan d.e.]]''' (født [[6. januar]] [[1859]] på [[Skatval]], død [[21. juni]] [[1945]]) var en [[Norge|norsk]] gårdbruker og lokalpolitiker ([[Bondepartiet|B]]). Johan L. Fløan drev hjemgården [[Fløan østre]] på [[Fløan]] til å bli et av [[Stjørdalen]]s største mønsterbruk, og var også en betydelig skikkelse i lokalsamfunnet. Han var medlem av [[Nedre Stjørdal]] og [[Skatval]] herredsstyrer i tilsammen 44 år, og var i like mange år tillitsmann i sparebankene på de nevnte steder. Han var formann i skogutvalget, kretssykekassen og almenningsstyret, samt fiskerioppsynsmann, hypotektakstmann, og skjønnsmann ved remonteringen av [[Hæren]]s kavaleri på [[Levanger]]. Han var dessuten en av hovedorganisatorene bak de første landbruksutstillingene på [[Stjørdalshalsen]] i 1925 og 1935.<ref>Pettersson 2007, s. 67.</ref> Han var en av stifterne av [[Trøndelag Folkemuseum]] i 1913, og ble opptatt som medlem i National Geographic Society i 1929. Han var forøvrig svært interessert i naturen, og da særlig skogsaken. Omkring 1918 var han i besittelse av 670 [[Leksikon:Mål|mål]] jord og 3&nbsp;000 mål skog.<ref>Skappel 1918, s. 102.</ref>
'''[[Johan L. Fløan|Johan Larsen Fløan d.e.]]''' (født [[6. januar]] [[1859]] på [[Skatval]], død [[21. juni]] [[1945]]) var gårdbruker og lokalpolitiker ([[Bondepartiet|B]]). Johan L. Fløan drev hjemgården [[Fløan østre]] på [[Fløan]] til å bli et av [[Stjørdalen]]s største mønsterbruk, og var også en betydelig skikkelse i lokalsamfunnet. Han var medlem av [[Nedre Stjørdal kommune|Nedre Stjørdal]] og [[Skatval kommune|Skatval]] herredsstyrer i tilsammen 44 år, og var i like mange år tillitsmann i sparebankene på de nevnte steder. Han var formann i skogutvalget, kretssykekassen og almenningsstyret, samt fiskerioppsynsmann, hypotektakstmann, og skjønnsmann ved remonteringen av [[Hæren]]s kavaleri på [[Levanger]]</onlyinclude>. Han var dessuten en av hovedorganisatorene bak de første landbruksutstillingene på [[Stjørdalshalsen]] i 1925 og 1935.<ref>Pettersson 2007, s. 67.</ref> Han var en av stifterne av [[Trøndelag Folkemuseum]] i 1913, og ble opptatt som medlem i National Geographic Society i 1929. Han var forøvrig svært interessert i naturen, og da særlig skogsaken. Omkring 1918 var han i besittelse av 670 [[Leksikon:Mål|mål]] jord og 3&nbsp;000 mål skog.<ref>Skappel 1918, s. 102.</ref>


== Tidlige år ==
== Tidlige år ==
Linje 20: Linje 20:


=== Seilerulykken ===
=== Seilerulykken ===
I 1888, da Johan var 29 år gammel, kjøpte han en båt for å frakte poteter til Trondhjem. En lørdag i oktober satte Johan og noen andre ut på [[Trondheimsfjorden|Trondhjemsfjorden]] for åttende gang med poteter. Da de var utenfor [[Lade]]hammeren havarerte en båt, etter at båten (ført av to unge menn) hadde seilt uforsvarlig med tanke på vindforholdene en liten stund. To ungpiker ble revet ned fra dekk, og personene som var til stede fikk bragt den ene av dem, Pauline Saltbuen fra [[Åsen]], på land. Etter fem timer med oppvarming og tørking fikk de liv i Pauline, men den andre piken ble aldri funnet.<ref>Pettersson 2007, s. 48.</ref> Det ble senere klart at de to ungguttene som førte båten hadde vært beruset. Johan beskrev episoden 45 år senere, og opplevde da fortsatt det hele som et sårt minne (selv om de reddet Paulines liv), da den andre pikens mor måtte selge hjemmet sitt.<ref>Pettersson 2007, s. 49.</ref> Han besøkte dessuten Pauline Saltbuen i oktober 1913, og beskrev det som en «regtig hyggelig tur», og at han «gav hende lit penger og det forhøiet ikke så lidet høitideligheden.»<ref>Pettersson 2007, s. 49.</ref>
I 1888, da Johan var 29 år gammel, kjøpte han en båt for å frakte poteter til Trondhjem. En lørdag i oktober satte Johan og noen andre ut på [[Trondheimsfjorden|Trondhjemsfjorden]] for åttende gang med poteter. Da de var utenfor [[Lade]]hammeren havarerte en båt, etter at båten (ført av to unge menn) hadde seilt uforsvarlig med tanke på vindforholdene en liten stund. To ungpiker ble revet ned fra dekk, og personene som var til stede fikk bragt den ene av dem, Pauline Saltbuen fra [[Åsen kommune|Åsen]], på land. Etter fem timer med oppvarming og tørking fikk de liv i Pauline, men den andre piken ble aldri funnet.<ref>Pettersson 2007, s. 48.</ref> Det ble senere klart at de to ungguttene som førte båten hadde vært beruset. Johan beskrev episoden 45 år senere, og opplevde da fortsatt det hele som et sårt minne (selv om de reddet Paulines liv), da den andre pikens mor måtte selge hjemmet sitt.<ref>Pettersson 2007, s. 49.</ref> Han besøkte dessuten Pauline Saltbuen i oktober 1913, og beskrev det som en «regtig hyggelig tur», og at han «gav hende lit penger og det forhøiet ikke så lidet høitideligheden.»<ref>Pettersson 2007, s. 49.</ref>


=== Bryllup ===
=== Bryllup ===
Linje 56: Linje 56:
I 1897 la Johan inn telefon, og reise og betalte linjen fra Hollan vestre. Han kjøpte samtidig én aksje i telefonsamlaget for 100 kroner, og da aksjen ble solgt til staten i [[1919]], fikk han 1&nbsp;161 kroner for den.
I 1897 la Johan inn telefon, og reise og betalte linjen fra Hollan vestre. Han kjøpte samtidig én aksje i telefonsamlaget for 100 kroner, og da aksjen ble solgt til staten i [[1919]], fikk han 1&nbsp;161 kroner for den.


Han hadde en stor interesse for arkeologi, og samlet på mange ting. Det ble funnet flere oldtidssaker i åkrene mens han var gårdbruker, og disse ble sendt inn til Vitenskapsmuseet i Trondhjem.
Han hadde en stor interesse for arkeologi, og samlet på mange ting. Det ble funnet flere oldtidssaker i åkrene mens han var gårdbruker, og disse ble sendt inn til [[Vitenskapsmuseet]] i Trondhjem.


Han ser ut til å ha vært ved god helse forholdsvis lenge. 13. juni 1919, 60 år gammel, syklet han til en kvegutstilling i [[Selbu]], godt over 5 mil unna hjemmet. Han syklet etter sigende stadig forbi [[John P. Arnstad]] og [[Peder J. Arnstad]], som kjørte samme vei med hest, i de lettere terrengene.<ref>Arnstad 2010, s. 115.</ref>
Han ser ut til å ha vært ved god helse forholdsvis lenge. 13. juni 1919, 60 år gammel, syklet han til en kvegutstilling i [[Selbu]], godt over 5 mil unna hjemmet. Han syklet etter sigende stadig forbi [[John P. Arnstad]] og [[Peder J. Arnstad]], som kjørte samme vei med hest, i de lettere terrengene.<ref>Arnstad 2010, s. 115.</ref>
Linje 164: Linje 164:
*Skappel, Simen (red.): ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).
*Skappel, Simen (red.): ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).
*Vinge, Olav (red.): ''Skatval : Gårds- og slektshistorie'', bind II (2001). ISBN 82-995735-2-1.
*Vinge, Olav (red.): ''Skatval : Gårds- og slektshistorie'', bind II (2001). ISBN 82-995735-2-1.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036859001345|Johan L. Fløan}}.


{{DEFAULTSORT:Fløan, Johan Larsen}}
{{DEFAULTSORT:Fløan, Johan Larsen}}
[[Kategori:Gårdbrukere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Lokalhistorikere fra Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Personer fra Stjørdal kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Stjørdal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1859]]
[[Kategori:Fødsler i 1859]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
{{f2}}
{{f2}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer