Johan Lyngø

Johan Heggelund Lyngø var en fisker født i Bjarkøy kommune 11. april 1886. 12. august 1915 ble han gift med Manda Kristine Korelia Hanssen født 1885Laupstad i Ibestad kommune, vielsen fant sted i Ibestad kirke.

Manda og Johan Lyngø ble viet 15. mai 1915.

Kirkeboka i Ibestad oppgir at Johan var maler da de ble gift, og i folketellingen for Harstad 1910 oppgis han å være maler som da bodde hos malermester Edvard Norman Thorbergsen. I folketellinga fra Bjarkøy i 1920 er han og kona oppført å bo hos foreldrene Jens Olai og Hansine Bertelsen i «Nordre Lervaag».

Hva Johan Lyngø ernærte seg av i LeirvågBjarkøya har det ikke helt lyktes å få svar på. Det at han var maler i Harstad i 1910 forteller oss ikke mer enn akkurat det. Vi ser at han etter giftermålet kom tilbake til Leirvåg, men der tror man å vite at det neppe var bruk for så mange malere i tillegg til de to vi har funnet på Bjarkøya i samme tidsrom. Men i 1929 finner vi at han sammen med to andre søker om lån til å anskaffe fiskerbåt.[1] For å forvirre oss ytterligere sto han oppført på Arbeiderpartiets liste som maler til kommunevalget i 1934. Men avklaringene kommer – i tur og orden; første gang altså ved at han vil skaffe seg egen båt. Så finner vi ham som medlem av Leirvåg fiskarlag. Da laget avvikla sitt første årsmøte 3. januar 1945 ble han valgt til varamann i styret.

Politikk

28. januar 1925 sto et referat fra Bjarkøy kommunestyre i avisa Haalogaland hvor vi finner at Johan Lyngø var blitt valgt som varamedlem for Anton Jakobsen til det kommunale menighetsråd for perioden 1925-1927. Til kommunevalget i 1927 var Lyngø oppstilt på Bjarkøy fellesliste, hvor han ble første varamann for J. Hagen, Vollan som var det eneste mandat lista fikk. Dette skal ha hatt sin årsak i at generelt var valgdeltagelsen svært lav, fordi de langt fleste velgere var opptatt med sildefisket, og at det var ekstra få som avga stemme på selve Bjarkøya. Dette førte til at det var ingen som ble valgt i strøket mellom Nergård og Djupvik.[2] I denne perioden ble han varamann til overligningsnemnda 1929-1931, og da han sammen med Hans Verningsen og Petter Verningsen søkte om kommunal garanti for fiskeribanklån på 3500 kroner vedtok herredsstyret å sende saken over til fiskeribanknemnda til «forberedende behandling».[3] I februar 1930 finner vi at Johan Lyngøy var valgt til rodeforstander for 1930-1932 i 3. rode, samt at han ble varamann til ligningsnemnda for 1930.[4]

Da Kaurin J. Nymo fra Grovfjord gjennom avisa Folkeviljen 7. september 1933 ba partifellene om å igangsette en kronerulling til fordel for Arbeiderpartiets valgkamp i distriktet responderte også Johan Lyngø.[5] Derfor blir man heller ikke forundret av å se at maler Johan Lyngø stilte som nr. 5 på Bjarkøy Arbeiderparti si valgliste ved kommunevalget i 1934.[6] Resultatet den gang ga at lista fikk følgende tre innvalgt: Joakim Vestnes, Johan Lyngø og lærer Norman.[7] Når det så opplyses at de mange distriktslister ga ytterligere fire AP-representanter ga dette til sammen 7 av de 12 som da ble innvalgt i Bjarkøy herredsstyre.[8] Dette viste seg ikke å holde stikk, idet forholdstallsvalgene til formannskapet kun ga at Aps Jakob Norman ble medlem av formannskapet.

Arbeiderpartiet fortsatte imidlertid veksten, også i Bjarkøy kommune. I 1936 ble dette blant annet oppsummert med å styrke det organisatoriske arbeidet, hvori inngikk å få i gang fiskarlag innen kommunen. Av kommunestyregruppas tre medlemmer var nå Johan Lyngø blitt nestformann etter M. Fjeld.[9] Til kommunevalget 1937 finner vi Lyngø som nr. 6 på Aps valgliste i Bjarkøy.[10] Han ble innvalgt, som derfor må ha ført til at han også ble innkalt til de første herredstyremøter ved fredsslutningen i 1945.

I 1935 ble det lagt fram forslag om å få istandbrakt et kommunalt arkiv i Bjarkøy. Til å utrede saken ble tre menn valgt, hvorav Johan Lyngø var en.[11]

I 1936 ble Lyngø valgt til varamann i redskapsnemnda.[12] Da Jacob Norman fratrådte som lærer i Bjarkøy og flyttet til Harstad, ble hans posisjon som varaordfører også ledig. Ny varaordfører ble da Harald Hansen, og til nytt medlem av formannskapet ble Joakim Vestnes valgt med Johan Lyngø som vara.[13]

I herredstyremøtet 3. februar 1937 ble det referert til en muntlig søknad fra Johan Lyngø som ville ha oppsatt fire fortøyningsringer i Nord-Leirvåg. Søknaden fikk herredsstyrets beste anbefaling.[14]

I november 1939 ble Lyngø valgt til varamann for skolestyret 1939-1940.[15] I herredstyrets møte 2. desember 1940 ble han gjenvalgt for perioden 1941-1943. I samme møte ble han og valgt til vara for arbeidsnemnda for Boligbanken, samt at han og ble medlem av jordstyret for 1941-1943.[16] I herredstingets møte 30. mai 1941 ble han oppnevnt til å styre Leirvåg skolekrets med Helløya og Bornøy. Dessuten ble han foreslått oppnevnt til kommunens jordstyre, men også oppnevnt til vara i kontrollnemda.[17]

 
Lensmannen annonserte tvangsauksjon over to kyr hos Johan Lyngø i februar 1931.

Tras-tid

1930-åra kunne være tunge for noen hver; fiskere inkludert, og 16. februar 1932 ser vi at lensmann O.A. Moen kunngjorde at det skulle være tvangsauksjon over to kyr hos Johan Lyngø i Leirvåg 13. mars 1932 kl. 1300. Sommeren 1931 innvilget herredsstyret ham og tre andre dekning av forfalne terminer i Småbruk- og Boligbanken.[18] I 1934 ble han igjen tilkjent dekning av forfalne terminer i Småbruk- og Boligbanken.[19]

Ny tid

Foran så vi at det i 1932 ble tillyst tvangsauksjon over to kyr hos Johan Lyngø. 4. mars 1940 annonserer han en sortsidet målselvku til salgs. Som for å forklare hvor god kua er, opplyses at hun nylig har kalvet 5. kalven.

Det ble iverksatt innsamling til de etterlatte etter den fryktelige Laukvik-katastrofen i 1946, der hele mannskapet; 14 mann gikk ned med den 52 tonn store «Brattegga» fra Laukvik i Gimsøy, som ble tatt av en brottsjø og knust mot en bergvegg ved innløpet til Laukvik. Vi finner Johan Lyngøy som en av mange bidragsytere på liste utlagt i lokalavisa.[20]

Det har ikke lyktes å finne valglistene til kommunevalget i Bjarkøy 3. desember 1945. Men lokalavisene kunngjorde i hvert fall resultatene, og der finner vi ikke Johan Lyngø nevnt.[21] I det hele blir det ganske så stille omkring navnet Johan Lyngø. Hvordan han «driftet havet» vet vi heller ikke, men vi skimter hans engasjement for havets menn gjennom de åra han deltok i øysamfunnets politiske liv. Først som representant for ei distriktsliste, men vi har sett at i hvert fall fra 1934 tar han skrittet over i partipolitikken. Gjennom alle disse år ser vi at fiskerens kår opptok ham.

7. juni 1952 sto dødsannonsen i lokalavisa som forkynte at Johan Heggelund Lyngø døde 66 år gammel den 5. juni 1952.

  1. Harstad Tidende 27. september 1929.
  2. Harstad Tidende 1. juli 1927.
  3. Harstad Tidende 27. september 1929.
  4. Harstad Tidende 12. februar 1930.
  5. Folkeviljen 30. november 1933.
  6. Folkeviljen 4. oktober 1934.
  7. Harstad Tidende 19. oktober 1934.
  8. Folkeviljen 20. oktober 1934.
  9. Folkeviljen 31. oktober 1936.
  10. Folkeviljen 5. oktober 1937.
  11. Harstad Tidende 9. august 1935.
  12. Harstad Tidende 11. september 1936.
  13. Folkeviljen 7. november 1936.
  14. Harstad Tidende 17. februar 1937.
  15. Harstad Tidende 22. november 1939.
  16. Harstad Tidende 9. desember 1940.
  17. Harstad Tidende 16. juni 1941.
  18. Harstad Tidende 26. juni 1931.
  19. Harstad Tidende 19. desember 1934.
  20. Harstad Tidende 26. april 1946.
  21. Folkeviljen 8. desember 1945.