Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
(ref. og korr.) |
(→Økonomiske bølgedaler: ref) |
||
Linje 24: | Linje 24: | ||
Vi kan gjøre oss noen tanker om økonomien til Wiigs firma, som etter den spede begynnelsen i Vardø, ser det ut til å ha klart seg bra gjennom 1880-årene. Wiig hadde i 1888 kjøpt gården der han drev atelier i Kirkegata, og i 1891 drev han også atelier i Trondheim. Kanskje tok han seg med dette vann over hodet? Samme år ble han i hvert fall slettet fra manntallet fordi han ikke hadde betalt skatten for 1890 i tide. Dette klaget han på og begrunnet det med at han som gårdeier uansett oppfylte kriteriene for å bli gjeninnført i manntallet. Enkelte i Stortingets fullmaktskomité protesterte mot at rene formaliteter skulle hindre en mann, som egentlig oppfylte kravene, å stemme. De så seg likevel nødt til å stemme i tråd med loven og imot gjeninnføring i manntallet.<ref>St.t.forhandlinger s. 26-28</ref> | Vi kan gjøre oss noen tanker om økonomien til Wiigs firma, som etter den spede begynnelsen i Vardø, ser det ut til å ha klart seg bra gjennom 1880-årene. Wiig hadde i 1888 kjøpt gården der han drev atelier i Kirkegata, og i 1891 drev han også atelier i Trondheim. Kanskje tok han seg med dette vann over hodet? Samme år ble han i hvert fall slettet fra manntallet fordi han ikke hadde betalt skatten for 1890 i tide. Dette klaget han på og begrunnet det med at han som gårdeier uansett oppfylte kriteriene for å bli gjeninnført i manntallet. Enkelte i Stortingets fullmaktskomité protesterte mot at rene formaliteter skulle hindre en mann, som egentlig oppfylte kravene, å stemme. De så seg likevel nødt til å stemme i tråd med loven og imot gjeninnføring i manntallet.<ref>St.t.forhandlinger s. 26-28</ref> | ||
Kanskje tok økonomien seg opp igjen utover på 1890-tallet, men i 1897, samme år som han giftet seg med Olga, gikk gården han eide i Kirkegata med i bybrannen i Levanger. Året etter fikk han likevel oppført en ny gård i Sjøgata, der det ser ut til at han leide ut lokaler, blant annet til møbelutsalget A. Brobak. Fra 1899 leide han også ut atelieret, og i 1901 ble det kunngjort tvangsauksjon for gården hans i Sjøgata. Leietakeren Sverre Bjerkan kjøpte da både gården og atelieret. | Kanskje tok økonomien seg opp igjen utover på 1890-tallet, men i 1897, samme år som han giftet seg med Olga, gikk gården han eide i Kirkegata med i bybrannen i Levanger. Året etter fikk han likevel oppført en ny gård i Sjøgata, der det ser ut til at han leide ut lokaler, blant annet til møbelutsalget A. Brobak.<ref>Nordenfjeldske s. 3</ref> Fra 1899 leide han også ut atelieret, og i 1901 ble det kunngjort tvangsauksjon for gården hans i Sjøgata.<ref>Kundgjørelsestidende 1901</ref> Leietakeren Sverre Bjerkan kjøpte da både gården og atelieret. | ||
Etter salget fotograferte Wiig en periode i 1906 på Løkken verk, der han blant annet tok landskapsbilder. Antakelig gikk det så som så med inntektene. I 1910-tellingen jobbet Olga som sydame og Johan Martin som skomaker, i tillegg til å være fotograf. Han var altså tilbake ved den lesten han hadde som attåtnæring i Vardø i 1875. | Etter salget fotograferte Wiig en periode i 1906 på Løkken verk, der han blant annet tok landskapsbilder. Antakelig gikk det så som så med inntektene. I 1910-tellingen jobbet Olga som sydame og Johan Martin som skomaker, i tillegg til å være fotograf. Han var altså tilbake ved den lesten han hadde som attåtnæring i Vardø i 1875. |
redigeringer