Skribenter
9 891
redigeringer
(FT 1920!) |
(ikke interessant/relevant å ramse opp folketellinger, det er tidligere sagt at han jobbet (og dermed bodde) i Brønnøy hhv Snertingdal) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
<onlyinclude>Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest [[Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)|Abraham Wilhelm Støren]] ( | <onlyinclude>Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest [[Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)|Abraham Wilhelm Støren]] (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra [[Støren]] i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. </onlyinclude> Johan Støren var bror av kjemiingeniør og professor i meieriteknologi, [[Kristoffer Støren]] (1873–1958). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Johan Støren var født i Trysil, der faren var sogneprest fra 1867. <onlyinclude>Han tok eksamen artium ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1895.</onlyinclude> | |||
I 1896 ble han utnevnt til personellkapellan hos sin far, som da var sogneprest i Meldal. I 1898 fikk han reisestipend fra universitetet i Kristiania, og studerte ved tre universiteter i Tyskland: Friedrich-Wilhelms-Universität i Berlin,<ref>Nå [http://de.wikipedia.org/wiki/Humboldt-Universit%C3%A4t_zu_Berlin Humboldt-Universität zu Berlin].</ref> Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg i Halle, og Eberhard Karls Universität i Tübingen. | |||
I 1899 ble Støren konstituert som sogneprest i [[Brønnøy]], og i 1901 ble han sogneprest i [[Skjerstad]]. Senere i 1901 ble han ansatt som sjømannsprest i Leith. | I 1899 ble Støren konstituert som sogneprest i [[Brønnøy]], og i 1901 ble han sogneprest i [[Skjerstad]]. Senere i 1901 ble han ansatt som sjømannsprest i Leith. | ||
Etter noen år i utlandet ble Støren i 1908 utnevnt til residerende kapellan i Biri med bopel i Snertingdal. I 1913 ble han sogneprest i Tynset, og i 1915 prost i Nord-Østerdal prosti. | Etter noen år i utlandet ble Støren i 1908 utnevnt til residerende kapellan i Biri med bopel i Snertingdal. Både der og i Brønnøy bodde han på prestegården. I 1913 ble han sogneprest i Tynset, og i 1915 prost i Nord-Østerdal prosti. | ||
I 1918 ble Johan Støren utnevnt til biskop i Hålogaland, og i 1928 i Nidaros bispedømme. Han satt som biskop til 1942, da han ble avsatt av [[Nasjonal Samling|NS]]-regimet, og flyttet til [[Heggeli (strøk)|Heggeli]] i [[Aker kommune|Aker]]. Han deltok aktivt i organiseringen av kirkens motstand mot okkupasjonen. Etter krigen deltok han i det kirkelige arbeid i Oslo. | I 1918 ble Johan Støren utnevnt til biskop i Hålogaland, og i 1928 i Nidaros bispedømme. Han satt som biskop til 1942, da han ble avsatt av [[Nasjonal Samling|NS]]-regimet, og flyttet til [[Heggeli (strøk)|Heggeli]] i [[Aker kommune|Aker]]. Han deltok aktivt i organiseringen av kirkens motstand mot okkupasjonen. Etter krigen deltok han i det kirkelige arbeid i Oslo. | ||
I adresseboka for Oslo for 1955, året før han døde, er Støren fortsatt oppført som beboer på Heggeli (etter 1948 beliggende i Oslo), nærmere bestemt på adressen [[Sørkedalsveien]] 72, som ligger like vest for Vestre gravlund. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == |