Johannes Bredvei: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Johannes Bredvei]]'' ([[21. mai]] [[1902]] i [[Tjølling]], død ?) var lærer og lokalpolitiker ([[Venstre]]).
'''[[Johannes Bredvei]]''' ([[21. mai]] [[1902]] i [[Tjølling]], død [[6. april]] [[1988]]) var lærer og lokalpolitiker ([[Venstre]]) i [[Tjølling]] og [[Larvik]]. Han var medlem av Tjølling herredsstyre [[1932]]-[[1940]] og [[1945]]-[[1947]], varaordfører [[1938]]-[[1940]] og [[Ordførere i Tjølling|ordfører]] august-desember [[1945]].<ref> Krohn-Holm, Jan W.: ''Tjølling bygdebok bind I'', 1974, s. 486 og 629-630</ref>Bredvei var medlem av Larvik bystyre [[1952]]-?<ref> Wasberg, Gunnar Christie: ''Larvik Hva byen var, og slik den ble'', Larvik 1971, s. 162-166</ref>


Han var medlem av Tjølling herredsstyre [[1932]]-[[1940]] og [[1945]]-[[1947]], varaordfører [[1938]]-[[1940]] og [[Ordførere i Tjølling|ordfører i Tjølling]] august-desember [[1945]].<ref> Krohn-Holm, Jan W.: ''Tjølling bygdebok bind I'', 1974, s. 486 og 629-630</ref>
Johannes Bredvei var sønn av gårdbruker Abraham Bredvei og Petra f. Johnsen på bnr. 1 på [[Bredvei]]. Han var bror av gårdbruker og ordfører [[Mathias Bredvei]].


Johannes Bredvei av bror av gårdbruker og ordfører [[Mathias Bredvei]]. Han vokste opp på br. nr. 1 på [[Bredvei]].
Bredvei tok lærerskoleeksamen i 1925 og tok senere kurs i sløyd, tegning og sang. Han var først ansatt som vikar ved Larvik folkeskole og var senere lærer ved [[Spetalen skole]] i Tjølling i 18 år. Bredvei var overlærer på [[Torstrand skole]] [[1957]]–[[1970]].


Bredvei var lærer og var blant annet overlærer på [[Torstrand skole]] til cirka [[1970]].
Han var gift med [[Margit Bredvei]] fra [[Langestrand (Larvik)|Langestrand]]. Hun var datter av kjøpmann Søren Nilsen og kona Edle Kathrine. Sammen fikk Johannes og Margit Bredvei en sønn.


Han var gift med [[Margit Bredvei]] fra Langestrand. Sammen fikk de en sønn.
== Bibliografi ==
*[[1973]]: ''Tjølling Sparebank 75 år: 1898 - 2/8 - 1973
 
== Referanser ==
<references/>
 
== Kilder og litteratur ==
 
*[[Espeland, Arne]]: ''[[Norske skolefolk]] (førsteutgaven)'', Stavanger 1934.
* {{folketelling|pf01036505002782|Johannes Bredvei|1910|Tjølling herred}}
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01036505002782|Johannes Bredvei}}.


{{DEFAULTSORT:Bredvei, Johannes}}
{{DEFAULTSORT:Bredvei, Johannes}}
[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Tjølling]]
[[Kategori:Tjølling]]
[[KAtegori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Venstreepolitikere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere i Vestfold]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1902]]
[[Kategori:Fødsler i 1902]]
[[Kategori:Dødsår ikke angitt]]
[[Kategori:Dødsfall i 1988]]

Nåværende revisjon fra 31. mai 2022 kl. 12:48

Johannes Bredvei (21. mai 1902 i Tjølling, død 6. april 1988) var lærer og lokalpolitiker (Venstre) i Tjølling og Larvik. Han var medlem av Tjølling herredsstyre 1932-1940 og 1945-1947, varaordfører 1938-1940 og ordfører august-desember 1945.[1]Bredvei var medlem av Larvik bystyre 1952-?[2]

Johannes Bredvei var sønn av gårdbruker Abraham Bredvei og Petra f. Johnsen på bnr. 1 på Bredvei. Han var bror av gårdbruker og ordfører Mathias Bredvei.

Bredvei tok lærerskoleeksamen i 1925 og tok senere kurs i sløyd, tegning og sang. Han var først ansatt som vikar ved Larvik folkeskole og var senere lærer ved Spetalen skole i Tjølling i 18 år. Bredvei var overlærer på Torstrand skole 19571970.

Han var gift med Margit Bredvei fra Langestrand. Hun var datter av kjøpmann Søren Nilsen og kona Edle Kathrine. Sammen fikk Johannes og Margit Bredvei en sønn.

Bibliografi

  • 1973: Tjølling Sparebank 75 år: 1898 - 2/8 - 1973

Referanser

  1. Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind I, 1974, s. 486 og 629-630
  2. Wasberg, Gunnar Christie: Larvik Hva byen var, og slik den ble, Larvik 1971, s. 162-166

Kilder og litteratur

Eksterne lenker