Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
I landskapsmaleriene er det ofte lagt inn små scener fra folkelivet, og i tillegg malte han en serie på 22 akvareller med folkedrakter og åtte store transparenter med kvinner i folkedrakt. [[Aagot Noss]] ga i 1970 ut boka ''Johannes Flintoes draktakvarellar'', og disse bildene er en viktig del av grunnlaget for hennes studier. Han lagde også serien ''Scener af Reiselivet i Norge''. Serien ''Sæterlivet i Norge'' var planlagt, men ble aldri ferdig. | I landskapsmaleriene er det ofte lagt inn små scener fra folkelivet, og i tillegg malte han en serie på 22 akvareller med folkedrakter og åtte store transparenter med kvinner i folkedrakt. [[Aagot Noss]] ga i 1970 ut boka ''Johannes Flintoes draktakvarellar'', og disse bildene er en viktig del av grunnlaget for hennes studier. Han lagde også serien ''Scener af Reiselivet i Norge''. Serien ''Sæterlivet i Norge'' var planlagt, men ble aldri ferdig. | ||
Ved siden av sitt virke som maler var han også lærer ved Den kongelige Tegneskole fra 1820 til 1851. Da [[Heinrich August Grosch]] og [[Jacob Munch]] hadde falt fra, henholdsvis i 1843 og 1839, ble Flintoe hovedansvarlig for tegneundervisninga. Blant elevene kan vi nevne [[Julius Middelthun]], [[J.F. Eckersberg]] og [[Hans Gude (1825–1903)|Hans Gude]]. [[Adolph Tidemand]] var ikke elev hos Flintoe, men dennes bilder av norsk folkeliv ble en svært viktig inspirasjonskilde. | Ved siden av sitt virke som maler var han også lærer ved Den kongelige Tegneskole fra 1820 til 1851. Da [[Heinrich August Grosch]] og [[Jacob Munch]] hadde falt fra, henholdsvis i 1843 og 1839, ble Flintoe hovedansvarlig for tegneundervisninga. Blant elevene kan vi nevne [[Julius Middelthun]], [[Johan Fredrik Eckersberg|J.F. Eckersberg]], [[David Arnesen (1818–1895)|David Arnesen]] og [[Hans Gude (1825–1903)|Hans Gude]]. [[Adolph Tidemand]] var ikke elev hos Flintoe, men dennes bilder av norsk folkeliv ble en svært viktig inspirasjonskilde. | ||
Fra 1825 var Flintoe medlem i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han var styremedlem ved [[Nasjonalgalleriet]] fra 1837 til 1851, og i [[Fortidsminneforeningen]] fra 1844. | Fra 1825 var Flintoe medlem i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han var styremedlem ved [[Nasjonalgalleriet]] fra 1837 til 1851, og i [[Fortidsminneforeningen]] fra 1844. | ||