Johannes Flintoe
Johannes Flintoe (født 1786 eller 1787 i København, død 1870 samme sted) var maler. Han studerte ved Kunstakademiet i København frem til 1802, og i 1811 reiste han til Christiania. Der var han ansatt som lærer ved Den kgl. Tegneskole fra 1819 til 1851, og etter dette returnerte han til København. Johannes Flintoe er best kjent for sine landskapsmalerier og studier av folkedrakter. Blant var han ansvarlig for dekorasjonen av Fugleværelset på Det kongelige slott (1839-41) og designet av kronprinsens krone.
Vi vet ikke nøyaktig når han ble født, men han ble døpt i København den 29. juli 1787. Foreldrene var avtakket soldat og klokkestøper Abraham Nielsen Flinthoug (f. 1755) og Cecilie Marie Jensdatter Hvidberg (1750–1841). Faren var norsk, fra Hurum, og mora dansk. Selv ble han ikke gift.
Han ble som ung gutt satt i pleiehjem hos malermester Peder Faxøe i København, og der fikk han sin første opplæring. I 1802 kom han inn i 1. frihåndsklasse på Kunstakademiet, og året etter avanserte han. Men han fortsatte ikke der; i hvert fall dukker han ikke opp i akademiets registre etter 1803. Han spesialiserte seg som teater- og dekorasjonsmaler. I tillegg var han interessert i landskapsmaleri, og fikk trolig undervisning ved professor C.A. Lorentzens malerstue. I 1805 var han utlært, og begynte som finmaler. Han fikk borgerbrev som mestermaler fra lauget i København i 1811, etter at han året før fikk godkjent sitt mesterstykke.
I løpet av åra som finmaler fikk han også prøvd soldatliv, under krigen 1807–1808. Han gikk med stor entusiasme inn i Det Kongelige Livjægerkorps, men livet i felt utløste revmatisme som han slet med resten av livet. Han hadde også nerveproblemer, og sa senere at disse helseproblemene ødela for hans kunstnerkarriere.
Flyttinga til Christiania ble utløst av helsa. Han kom raskt i gang med å male dekorasjoner og transparenter. Han var i 1814 med på dekorere stortingssalen. Den er nå på Norsk Folkemuseum, men er overmalt flere ganger slik at man i liten grad kan ane Flintoes innsats. Han ble fast teatermaler ved Christiania Theater. På det som har blitt omtalt som byens første kunstutstilling, i 1818, viste han fram bilder med motiv fra klassisk og norrøn mytologi.
Flintoes landskapsmalerier utgjør en stor del av hans produksjon. Han reiste rundt i Norge i 1819, 1821, 1822 og 1825, og besøkte da blant annet Hallingdal, Sogn, Telemark, Hardanger, Valdres og Trøndelag. Da Den kongelige Tegneskole hadde en utstilling i 1820 ble en serie med 22 landskaper av Flintoe stilt ut. Senere lagde han en serie i større format, kalt Norske prospekter, som ble vist fram som kosmorama i både Christiania og København i 1835.
Som flere andre som reiste rundt i landet i første halvdel av 1800-tallet hadde Flintoe et mål ut over det å finne kunstnerisk inspirasjon. Han drev også vitenskapelig innhenting av fakta, og hans landskapsbilder bidro til økt kunnskap om det norske natur- og kulturlandskapet. Flere av reisene gjorde han sammen med karttegner og stedsnavngransker Gerhard Munthe.
Blant hans motiver var det også historiske scener, der han forsøkte å framstille fortidas landskap. Han illustrerte Jacob Aall sin utgave av Snorres kongesagaer, utgitt 1838–1839, der hans forståelse av det historiske landskapet tydelige preges av et nasjonalromantisk syn.
Dekoren i Fugleværelset på Slottet regnes som et av hovedverkene i norsk malerkunst. Det ble til i åra 1841–1843, etter en idé fra slottarkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow.
I landskapsmaleriene er det ofte lagt inn små scener fra folkelivet, og i tillegg malte han en serie på 22 akvareller med folkedrakter og åtte store transparenter med kvinner i folkedrakt. Aagot Noss ga i 1970 ut boka Johannes Flintoes draktakvarellar, og disse bildene er en viktig del av grunnlaget for hennes studier. Han lagde også serien Scener af Reiselivet i Norge. Serien Sæterlivet i Norge var planlagt, men ble aldri ferdig.
Ved siden av sitt virke som maler var han også lærer ved Den kongelige Tegneskole fra 1820 til 1851. Da Heinrich August Grosch og Jacob Munch hadde falt fra, henholdsvis i 1843 og 1839, ble Flintoe hovedansvarlig for tegneundervisninga. Blant elevene kan vi nevne Julius Middelthun, J.F. Eckersberg, David Arnesen og Hans Gude. Adolph Tidemand var ikke elev hos Flintoe, men dennes bilder av norsk folkeliv ble en svært viktig inspirasjonskilde.
Fra 1825 var Flintoe medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var styremedlem ved Nasjonalgalleriet fra 1837 til 1851, og i Fortidsminneforeningen fra 1844.
Etter å ha vendt tilbake til København i 1851 levde han av en liten pensjon. I 1866 flytta han inn hos en venn og tidligere elev på grunn av stadig dårligere helse. Der ble han stelt av kona i huset til sin død i 1870.
I 2020 ble gatestubben mellom Kirkeveien og Fagerborggata ved Fagerborg skole i Oslo gitt navnet Flintoes gate etter ham, etter at den hadde hatt dette navnet uformelt i mange år.
Se også
Litteratur og kilder
- Johannes Flintoe i Historisk befolkningsregister.
- Noss, Aagot: Johannes Flintoes draktakvarellar. Utg. Samlaget. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ydstie, Ingeborg: Johannes Flintoe i Norsk biografisk leksikon.
- Omtale av Fugleværelset på kongehusets nettsted.
- Omtale på Riksregalienes nettsted.