Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Cnyborg flyttet siden Jon Larssen til Jon Larssen (1769–1831): vanlig navn) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Etter flere år som bruker i Almdalen, som han hadde overtatt etter faren, kom Jon i 1807 til det nærliggende bruket Brekka, som også kjennes under navnet Litj-Smedseng. Under Jons tid der utviklet stedet seg til et lokalt industrisentrum. Jon var eier av sagbruk og båtbyggeri. I tillegg hadde han utstrakt handel i skinn, huder og lær. Jon hadde noen arbeidere i sin tjeneste. | Etter flere år som bruker i Almdalen, som han hadde overtatt etter faren, kom Jon i 1807 til det nærliggende bruket Brekka, som også kjennes under navnet Litj-Smedseng. Under Jons tid der utviklet stedet seg til et lokalt industrisentrum. Jon var eier av sagbruk og båtbyggeri. I tillegg hadde han utstrakt handel i skinn, huder og lær. Jon hadde noen arbeidere i sin tjeneste. | ||
Jon var i [[1814]] en av dem som undertegnet [[Kjeldearkiv:Vefsns adresse i 1814|Vefsns adresse]] til [[Christian Frederik]]. Jon var i 1814 også en av Nordlands valgmenn, og i slutten av dette året ble han valgt inn på [[Stortinget i 1815]]. Sammen med tre andre fra [[Nordlands amt]], som var [[biskop]] [[Mathias Bonsach Krogh|Krogh]], [[amtmann]] [[Johan Ernst Berg|Berg]] og [[Kjøpmann|handelsmann]] [[Lars Nicolaj Reener|Reener]], reiste han sørover til [[Oslo|Kristiania]]. Som stortingsmann var han blant annet med på å vedta [[Riksakten]], som nærmere fastsatte forholdet mellom «De forenede Kongeriger» [[Norge]] og [[Sverige]]. Han var også aktiv i komiteen som arbeidet med spørsmålet om å gjøre daværende Hundholmen til [[Bodø|Bodø kjøpstad]]. | Jon var i [[1814]] en av dem som undertegnet [[Kjeldearkiv:Vefsns adresse i 1814|Vefsns adresse]] til [[Christian Frederik]]. Jon var i 1814 også en av Nordlands valgmenn, og i slutten av dette året ble han valgt inn på [[Stortinget i 1815]]. Sammen med tre andre fra [[Nordlands amt]], som var [[biskop]] [[Mathias Bonsach Krogh|Krogh]], [[amtmann]] [[Johan Ernst Berg|Berg]] og [[Kjøpmann|handelsmann]] [[Lars Nicolaj Reener|Reener]], reiste han sørover til [[Oslo|Kristiania]]. Som stortingsmann var han blant annet med på å vedta [[Riksakten]] av 6. august 1815, som nærmere fastsatte forholdet mellom «De forenede Kongeriger» [[Norge]] og [[Sverige]]. Han var også aktiv i komiteen som arbeidet med spørsmålet om å gjøre daværende Hundholmen til [[Bodø|Bodø kjøpstad]]. | ||
To døtre, en sønn og en stesønn har gitt Jon stor etterslekt. Denne omfatter ingen færre enn tre [[ordfører]]e, nemlig [[Arnt Matias Olsen]] (1821–1900) i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], [[Bjarne Aaslid]] (1902–1956) i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] – han var også suppleant på Stortinget – og [[Kåre Vangen]] (1913–1989) i Vefsn. Jons etterslekt lever både i Norge og utenlands. | To døtre, en sønn og en stesønn har gitt Jon stor etterslekt. Denne omfatter ingen færre enn tre [[ordfører]]e, nemlig [[Arnt Matias Olsen]] (1821–1900) i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], [[Bjarne Aaslid]] (1902–1956) i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] – han var også suppleant på Stortinget – og [[Kåre Vangen]] (1913–1989) i Vefsn. Jons etterslekt lever både i Norge og utenlands. | ||