Julius Angel Johansen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny artikkel) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Julius Angel Johansen''', født 9. juli [[1885]] i [[Tjeldsund kommune|Tjeldsund]] var utdannet mekaniker etter noen år som lensmannsbetjent ved [[ | '''Julius Angel Johansen''', født 9. juli [[1885]] i [[Tjeldsund kommune|Tjeldsund]] var utdannet mekaniker etter noen år som lensmannsbetjent ved [[Lensmenn i Harstad|Trondenes lensmannskontor]]. Han startet eget verksted i mai [[1927]] og spesialiserte seg på motorsykler. Denne virksomheten ga ham kallenavnet «Sykkel-Johansen». | ||
Johansens eide og bodde i Storgata 23. I [[1937]] kjøpte han [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)|Rikard Kaarbøs gate]] 18 som kjøpmann Peter Hay Nilsen hadde bygd i mur her i [[1917]]. Denne hjørnegården var tidligere registrert som Erlings gate 1. Her hadde Anton Nergaard Eftf. en gros-agentur, kontor og lager. Firmaet til Johansen het J. A. Johansen - Sykkel- og Sportsforretning. Johansen rev den gamle gården og satte opp nytt forretningsbygg mot Erlings gate og anla verkstedet sitt der. I 1950 ble verkstedet distriktsforhandler for General | Johansens eide og bodde i Storgata 23. I [[1937]] kjøpte han [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)|Rikard Kaarbøs gate]] 18 som kjøpmann Peter Hay Nilsen hadde bygd i mur her i [[1917]]. Denne hjørnegården var tidligere registrert som Erlings gate 1. Her hadde Anton Nergaard Eftf. en gros-agentur, kontor og lager. Firmaet til Johansen het ''J. A. Johansen - Sykkel- og Sportsforretning''. Johansen rev den gamle gården og satte opp nytt forretningsbygg mot Erlings gate og anla verkstedet sitt der. I 1950 ble verkstedet distriktsforhandler for [[General Motors |General Motors]] i biler og motorsykler. Firmaet reparerte også landbruksmaskiner. | ||
På 1950-tallet ble sønnen Oddvar tatt opp i firmaet. Han var gift med | På 1950-tallet ble sønnen Oddvar tatt opp i firmaet. Han var gift med søster av [[Arnljot Norwich]], men døde svært ung. | ||
J. A. Johansens hus i Erlings gate ble senere revet og tomta inngikk som en del av «Samfunnshuskvartalet». | J. A. Johansens hus i Erlings gate ble senere revet og tomta inngikk som en del av «Samfunnshuskvartalet». | ||
== Oppfinneren == | == Oppfinneren == | ||
Johansen var litt av en oppfinner og konstruerte og forhandlet bl.a. en selvvirkende lensepumpe for fiskefartøyer som ble ganske populær under. Den var devet av bølgekreft. Han konstrurte også en spesiell kappsag for bruk innen bygg og anlegg. | |||
Den første tiden | Den første tiden etter krigen var det vannmangel for kraftverket i Gausvik som var leverandør til Harstad. Så knapt var det at strømmen ble slått av nattestid. Johansen lanserte et forslag om å bygge en stor dam og la tidevannet i Sandtorgstrømmen pumpe det vannet som var brukt til strømproduksjon opp i dammen igjen, slik at det var det samme vannet hele tiden som sto for strømproduksjonen – ikke så dumt syntes mange, men det ble jo ikke noe av det. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 28. jul. 2014 kl. 14:25
Julius Angel Johansen, født 9. juli 1885 i Tjeldsund var utdannet mekaniker etter noen år som lensmannsbetjent ved Trondenes lensmannskontor. Han startet eget verksted i mai 1927 og spesialiserte seg på motorsykler. Denne virksomheten ga ham kallenavnet «Sykkel-Johansen».
Johansens eide og bodde i Storgata 23. I 1937 kjøpte han Rikard Kaarbøs gate 18 som kjøpmann Peter Hay Nilsen hadde bygd i mur her i 1917. Denne hjørnegården var tidligere registrert som Erlings gate 1. Her hadde Anton Nergaard Eftf. en gros-agentur, kontor og lager. Firmaet til Johansen het J. A. Johansen - Sykkel- og Sportsforretning. Johansen rev den gamle gården og satte opp nytt forretningsbygg mot Erlings gate og anla verkstedet sitt der. I 1950 ble verkstedet distriktsforhandler for General Motors i biler og motorsykler. Firmaet reparerte også landbruksmaskiner. På 1950-tallet ble sønnen Oddvar tatt opp i firmaet. Han var gift med søster av Arnljot Norwich, men døde svært ung.
J. A. Johansens hus i Erlings gate ble senere revet og tomta inngikk som en del av «Samfunnshuskvartalet».
Oppfinneren
Johansen var litt av en oppfinner og konstruerte og forhandlet bl.a. en selvvirkende lensepumpe for fiskefartøyer som ble ganske populær under. Den var devet av bølgekreft. Han konstrurte også en spesiell kappsag for bruk innen bygg og anlegg. Den første tiden etter krigen var det vannmangel for kraftverket i Gausvik som var leverandør til Harstad. Så knapt var det at strømmen ble slått av nattestid. Johansen lanserte et forslag om å bygge en stor dam og la tidevannet i Sandtorgstrømmen pumpe det vannet som var brukt til strømproduksjon opp i dammen igjen, slik at det var det samme vannet hele tiden som sto for strømproduksjonen – ikke så dumt syntes mange, men det ble jo ikke noe av det.
Kilder
- Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953
- Informasjon fra Olve Reiersen 2014