Julius Angel Johansen: Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 16: Linje 16:
'''Lensepumpe.''' Johansen konstruerte og forhandlet en selvvirkende lensepumpe for fiskefartøyer som ble ganske populær. Den var drevet automatisk av båtens bevegelser.
'''Lensepumpe.''' Johansen konstruerte og forhandlet en selvvirkende lensepumpe for fiskefartøyer som ble ganske populær. Den var drevet automatisk av båtens bevegelser.
'''Snurpenotring'''. Til fiskefartøyer konstruerte han også en ny snurpenotring.<br />
'''Snurpenotring'''. Til fiskefartøyer konstruerte han også en ny snurpenotring.<br />
'''Kappsag.''' Johansen konstruerte en spesiell kappsag for bruk innen bygg og anlegg.  
'''Kappsag.''' Johansen konstruerte en spesiell kappsag for bruk innen bygg og anlegg.<br />
'''Forbedring av bilbremser'''. Johansen konstruerte og søkte patent på en 4-dobbel hydraulisk bremse som ville utelukke de vanlige «bremseulykkene». Det var et system for individuell bremsing for hvert hjul slik at brudd på en slange eller rør til ett hjul ikke bevirket at bremsene sviket på de tre andre hjulene. Bremsen hadde også den store fordelen at man ved en enkel omstilling kunne regulere bremsingen for forhjulene. På vinterføre kunne man således ordne det slik at forhjulene bremset litt senere (lettere) enn bakhjulene. En modell ble montert på en bil ved [[Arne Johnsens bilverksted]] på [[Sama (Harstad)|Sama]] – og bremsene virket utmerket. Bremsene var også så enkel i konstruksjonen at det ble mulig å foreta reparasjoner selv på de minste verksteder, da en ikke var avhengig av originale reservedeler. Fungerende leder ved Statens Bilsakkyndige i Harstad, Mads Nyård, uttalte til [[Harstad Tidende]] (dato på avisklippet er ikke oppgitt) at bremsene utvilsomt var en stor forbedring. Først og fremst ville de bety større sikkerhet, og han mente at konstruksjonen kunne bli en verdenssuksess.<br />
'''Forbedring av bilbremser'''. Johansen konstruerte og søkte patent på en 4-dobbel hydraulisk bremse som ville utelukke de vanlige «bremseulykkene». Det var et system for individuell bremsing for hvert hjul slik at brudd på en slange eller rør til ett hjul ikke bevirket at bremsene sviket på de tre andre hjulene. Bremsen hadde også den store fordelen at man ved en enkel omstilling kunne regulere bremsingen for forhjulene. På vinterføre kunne man således ordne det slik at forhjulene bremset litt senere (lettere) enn bakhjulene. En modell ble montert på en bil ved [[Arne Johnsens bilverksted]] på [[Sama (Harstad)|Sama]] – og bremsene virket utmerket. Bremsene var også så enkel i konstruksjonen at det ble mulig å foreta reparasjoner selv på de minste verksteder, da en ikke var avhengig av originale reservedeler. Fungerende leder ved Statens Bilsakkyndige i Harstad, Mads Nyård, uttalte til [[Harstad Tidende]] (dato på avisklippet er ikke oppgitt) at bremsene utvilsomt var en stor forbedring. Først og fremst ville de bety større sikkerhet, og han mente at konstruksjonen kunne bli en verdenssuksess.<br />
'''Nyhet for meierier'''. Johansen konstruerte  et slipeapparart for mysepanner i meierier som ved prøver viste seg å fungere utmerket, og meieribestyrer Magnus Helleland ved [[Harstad meieri]] ga følgende skriftlige tilbakemelding: «Nå har vi et par måneder prøvekjørt Deres slipeapparat for mysepanner. Dette fungerer helt utmerket på samme tid som det sparer arbeidskraft er det også brenselsbesparende. Vask og skuring av mysepanner har alltid vært et arbeid som ikke har vært elsket av meieriene, men når dette arbeidet kan overføres til mekanisk drift, er meget vunnet.  Bunnen blir som blankpolert, og når dette forkorter inndampningstiden med omkring en halv time, er det lett å regne ut hva som spares. Osten blir også meget bedre og får en finere farge med den kortere inndampningstiden.» Meieribestyreren anbefalte til slutt at det ble satt i gang produksjon av en del apparater som sikkert ville bli solgt. Problemet for produsenten var å skaffe elektriske motorer som det for tiden var svært vanskelig om. Så snart sådanne kunne skaffes, ville det bli satt i gang produksjon av apparatet, sa oppfinneren til Harstad Tidende (dato på avisklippet er ikke oppgitt).<br />
'''Nyhet for meierier'''. Johansen konstruerte  et slipeapparart for mysepanner i meierier som ved prøver viste seg å fungere utmerket, og meieribestyrer Magnus Helleland ved [[Harstad meieri]] ga følgende skriftlige tilbakemelding: «Nå har vi et par måneder prøvekjørt Deres slipeapparat for mysepanner. Dette fungerer helt utmerket på samme tid som det sparer arbeidskraft er det også brenselsbesparende. Vask og skuring av mysepanner har alltid vært et arbeid som ikke har vært elsket av meieriene, men når dette arbeidet kan overføres til mekanisk drift, er meget vunnet.  Bunnen blir som blankpolert, og når dette forkorter inndampningstiden med omkring en halv time, er det lett å regne ut hva som spares. Osten blir også meget bedre og får en finere farge med den kortere inndampningstiden.» Meieribestyreren anbefalte til slutt at det ble satt i gang produksjon av en del apparater som sikkert ville bli solgt. Problemet for produsenten var å skaffe elektriske motorer som det for tiden var svært vanskelig om. Så snart sådanne kunne skaffes, ville det bli satt i gang produksjon av apparatet, sa oppfinneren til Harstad Tidende (dato på avisklippet er ikke oppgitt).<br />
Skribenter
15 705

redigeringer