Skribenter
10 586
redigeringer
m (Lagt inn bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(28 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Just Knud Qvigstad.jpg|Læraren, filologen, folkloristen og sameforskaren Just Knud Qvigstad}}'''[[Just Knud Qvigstad]]''' ([[1853]] | <onlyinclude>{{thumb høyre|Just Knud Qvigstad.jpg|Læraren, filologen, folkloristen og sameforskaren Just Knud Qvigstad}} | ||
'''[[Just Knud Qvigstad]]''' (fødd 4. april [[1853]] i [[Lyngen kommune|Lyngen]], død 15. mars [[1957]] i [[Tromsø]]) var rektor ved lærarhøgskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forskar på [[samiske språk]]. Han var dessutan [[høgre]]politikar og statsråd for Kirkedepartementet. Enda meir oppsiktsvekkjande enn kor gammal han vart – han dødde knapt tre veker før 104-årsdagen sin – er det uvanlig langvarige og innhaldsrike yrkeslivet hans. Den første vitskaplige publikasjonen hans kom ut i 1881, og den siste, om samiske kjærligheitsforteljingar, vart trykt 72 år seinare, i 1953! </onlyinclude> | |||
Just Knud Qvigstad vart fødd på [[Lyngseidet]] | == Virke == | ||
<onlyinclude>Just Knud Qvigstad vart fødd på [[Lyngseidet]], og var son av distriktslege [[Engebret Qvigstad]] (1814–1869) og Edel Petrine Krogh Wadel (1828–1905). Farfaren var juristen [[Knud Qvigstad]] (1785-1842), som mellom anna var fut på [[Nedre Romerike futedømme|Nedre Romerike]]. Han tok [[examen artium]] som 16-åring ved [[Tromsø Latinskole]] og vart immatrikulert til filologiske studium ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania i 1869. Han tok to embetseksamenar. Først vart han [[cand.philol.]] i språk og historie i 1874, så [[cand.teol.]] i 1881. Samtidig som han studerte teologi var han lærar ved real- og latinskolar i Kristiania og Tromsø frå 1874 til 1878, og frå 1878 var han lærar i samisk ved [[Tromsø Seminarium]]. </onlyinclude> | |||
Forskinga hans Just Knud Qvigstad | <onlyinclude>Forskinga hans Just Knud Qvigstad byrja med ein studietur til [[Kautokeino]] i 1878, men det vitskaplige engasjementet låg nede ei stund på grunn av skolearbeid og politikk. </onlyinclude> I 1883 vart han bestyrar for lærarseminaret. Tittelen vart endra til overlærar da seminaret vart omdøypt til [[Tromsø Lærerskole]] i 1902. Qvigstad hadde fleire kommunale verv og skjøtta fleire offentlige oppgåver. Han virka blant anna som bystyremedlem for [[Høgre]] i 1899–1907 og var ordførar i [[Tromsø kommune]] i 1899, 1903 og 1907. I perioden 1910–12 fungerte han som kirkje- og undervisningsminister i [[Wollert Konows regjering]]. | ||
I 1920 vart Qvigstad [[statsstipendiat]], med full løn som fristilt rektor frå lærarskulen for å vie seg til studium av [[samar|samisk]] kultur og historie, og for å fortsette den lingvistiske forskninga si innafor [[finsk]], [[kvensk]] og [[samiske språk|samisk]]. Arbeidet med ord og uttrykk resulterte i større tekstsamlingar òg. Mykje av dette stoffet fikk han tilsendt frå eit nettverk av lærarkontaktar i dei nordligaste fylka. Desse lærarane sendte inn segner og svara på spørjelister om [[folkemedisin]] og folketru. Ein av de flittige informantane hans Qvigstad som har fått spesiell oppmerksamheit for dei verdifulle samlingane sine var lærar [[Ole Andreas Thomassen]] i [[Porsanger]]. | I 1920 vart Qvigstad [[statsstipendiat]], med full løn som fristilt rektor frå lærarskulen for å vie seg til studium av [[samar|samisk]] kultur og historie, og for å fortsette den lingvistiske forskninga si innafor [[finsk]], [[kvensk]] og [[samiske språk|samisk]]. Arbeidet med ord og uttrykk resulterte i større tekstsamlingar òg. Mykje av dette stoffet fikk han tilsendt frå eit [[Hjelp:nettverksanalyse|nettverk]] av lærarkontaktar i dei nordligaste fylka. Desse lærarane sendte inn segner og svara på spørjelister om [[folkemedisin]] og folketru. Ein av de flittige informantane hans Qvigstad som har fått spesiell oppmerksamheit for dei verdifulle samlingane sine var lærar [[Ole Andreas Thomassen]] i [[Porsanger]]. | ||
Som styrar for Den samiske avdelinga ved [[Tromsø Museum]] (fram til 1931), lyktest det for Qvigstad å få samla inn over 2300 forteljingar, medan boksamlinga vart oppbygd til eit verdifullt bibliotek på rundt 2000 band. | Som styrar for Den samiske avdelinga ved [[Tromsø Museum]] (fram til 1931), lyktest det for Qvigstad å få samla inn over 2300 forteljingar, medan boksamlinga vart oppbygd til eit verdifullt bibliotek på rundt 2000 band. | ||
Da [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] vart oppretta, hadde Qvigstad ansvaret for det samiske fagfeltet. Dessutan var han styremedlem i [[Det norske samemisjonsselskapet]]. Ved [[Tromsø Museum]] satt han i styret frå 1884 til 1934. I 1943 vart [[Qvigstads gullmedalje]] innstifta. Han blir delt ut kvart femte år for fortjenstfulle bidrag til lappeforskinga. Elles vart han innvelt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskapsakademiet]] i [[Kristiania]] i [[1888]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i [[Trondheim kommune|Trondhjem]] i [[1894]]. | Da [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] vart oppretta, hadde Qvigstad ansvaret for det samiske fagfeltet. Dessutan var han styremedlem i [[Det norske samemisjonsselskapet]]. Ved [[Tromsø Museum]] satt han i styret frå 1884 til 1934. I 1943 vart [[Qvigstads gullmedalje]] innstifta. Han blir delt ut kvart femte år for fortjenstfulle bidrag til lappeforskinga. Elles vart han innvelt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskapsakademiet]] i [[Kristiania]] i [[1888]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i [[Trondheim kommune|Trondhjem]] i [[1894]]. Han fekk [[Gunnerusmedaljen]] i 1930. | ||
I samband med 150-årsjubiléet for J. Qvigstad i 2003 vart ''Qvigstad-auditoriet'' ved [[Høgskolen i Tromsø]] oppkalla etter honom. | |||
I samband med 150-årsjubiléet | |||
== Utvelde verk == | == Utvelde verk == | ||
Linje 33: | Linje 33: | ||
*Kristian Nissen: ''Studia Septentrionalia V''. Oslo 1953. | *Kristian Nissen: ''Studia Septentrionalia V''. Oslo 1953. | ||
*[[Asbjørn Nesheim]]: J.K. Qvigstad (1853-1957) (s. 323-338). [[Dag Strömbäck]] (red): ''Leading Folklorists of the North''. Universitetsforlaget. Oslo 1971. | *[[Asbjørn Nesheim]]: J.K. Qvigstad (1853-1957) (s. 323-338). [[Dag Strömbäck]] (red): ''Leading Folklorists of the North''. Universitetsforlaget. Oslo 1971. | ||
== Lenkjer == | |||
* {{folketelling|pf01038398000966|Just K. Qvigstad|1865|Lyngen prestegjeld|nn}}. | |||
* {{folketelling|pf01052443002157|Just Qvigstad|1875|Tromsø prestegjeld|nn}}. | |||
* {{folketelling|pf01053306005407|Just Knud Qvigstad|1885|Tromsø kjøpstad|nn}}. | |||
* {{folketelling|pf01037546006521|Just Knud Qvigstad|1900|Tromsø kjøpstad|nn}}. | |||
* {{folketelling|pf01036392067750|Just Knut Qvigstad|1910|Kristiania kjøpstad|nn}}. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392067750|Just Knud Qvigstad}}. | |||
{{Wikipedia|no|Just Knud Qvigstad}} | {{Wikipedia|no|Just Knud Qvigstad}} | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{DEFAULTSORT:Qvigstad, Just Knud}} | {{DEFAULTSORT:Qvigstad, Just Knud}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:ordførere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:folklorister]] | [[Kategori:folklorister]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:rektorer]] | ||
[[ | [[kategori:Språkforskere]] | ||
[[Kategori:samiske språk]] | [[Kategori:samiske språk]] | ||
[[Kategori:statsstipendiater]] | [[Kategori:statsstipendiater]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Gunnerusmedaljen]] | ||
[[Kategori:Lyngen kommune]] | |||
[[Kategori:fødsler i 1853]] | [[Kategori:fødsler i 1853]] | ||
[[Kategori:dødsfall i 1957]] | [[Kategori:dødsfall i 1957]] | ||
{{Hundreåringer}} | |||
{{nn}} |