Kålrot: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kålrot''' eller '''kålrabi''' (''Brassica napus'') er ei kålplante som har blitt dyrket i Norge siden [[1600-tallet]]. Den spiselige delen er en rotknoll som kan variere fra en til fire kg. | '''Kålrot''' eller '''kålrabi''' (''Brassica napus'') er ei kålplante som har blitt dyrket i Norge siden [[1600-tallet]]. Den spiselige delen er en rotknoll som kan variere fra en til fire kg. | ||
Kålrota tåler det norske klimaet godt, og kan sås på friland de fleste steder i landet. Det er bare i Finnmark at det ikke drives kommersiell dyrking av kålrot. Ellers blir den dyrket i betydelige mengder over hele landet, med mest areal i [[Nord-Trøndelag]] og minst i [[Aust-Agder]]<ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/10/nos_jt1999/nos_c670/tab/4.11.html Grønnsaker på friland] på ssb.no</ref>Den er nøysom med jorda, slik at den kan gi gode avlinger uten for stort behov av gjødsel. Grønnsaken er veldig rik på C-vitamin, og dette i kombinasjon med gulfargen har gitt den tilnavnet «Nordens appelsin». | Kålrota tåler det norske klimaet godt, og kan sås på friland de fleste steder i landet. Det er bare i Finnmark at det ikke drives kommersiell dyrking av kålrot. Ellers blir den dyrket i betydelige mengder over hele landet, med mest areal i [[Nord-Trøndelag]] og minst i [[Aust-Agder]]<ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/10/nos_jt1999/nos_c670/tab/4.11.html Grønnsaker på friland] på ssb.no</ref>. Den er nøysom med jorda, slik at den kan gi gode avlinger uten for stort behov av gjødsel. Grønnsaken er veldig rik på C-vitamin, og dette i kombinasjon med gulfargen har gitt den tilnavnet «Nordens appelsin». | ||
Man dyrket ofte kålrot først og fremst til dyrefôr, selv om den også hele tiden siden den ble innført har vært i bruk som menneskeføde. Under [[andre verdenskrig]] kom det en stor endring i holdningen til kålrot, da man måtte veie opp for knappheten på [[potet]]er måtte ta den i bruk for å få vitaminrik kost. 250 gram kålrot gir omtrent samme næringsinnhold som 100 gram potet. Folk ble vant til å spise kålrot, og særlig kålrotstappe er i dag selvskrevet tilbehør til visse typer mat. Rå kålrot er også vanlig som et sunt alternativ til snacks. | Man dyrket ofte kålrot først og fremst til dyrefôr, selv om den også hele tiden siden den ble innført har vært i bruk som menneskeføde. Under [[andre verdenskrig]] kom det en stor endring i holdningen til kålrot, da man måtte veie opp for knappheten på [[potet]]er måtte ta den i bruk for å få vitaminrik kost. 250 gram kålrot gir omtrent samme næringsinnhold som 100 gram potet. Folk ble vant til å spise kålrot, og særlig kålrotstappe er i dag selvskrevet tilbehør til visse typer mat. Rå kålrot er også vanlig som et sunt alternativ til snacks. | ||
Sideversjonen fra 30. des. 2008 kl. 22:38
Kålrot eller kålrabi (Brassica napus) er ei kålplante som har blitt dyrket i Norge siden 1600-tallet. Den spiselige delen er en rotknoll som kan variere fra en til fire kg.
Kålrota tåler det norske klimaet godt, og kan sås på friland de fleste steder i landet. Det er bare i Finnmark at det ikke drives kommersiell dyrking av kålrot. Ellers blir den dyrket i betydelige mengder over hele landet, med mest areal i Nord-Trøndelag og minst i Aust-Agder[1]. Den er nøysom med jorda, slik at den kan gi gode avlinger uten for stort behov av gjødsel. Grønnsaken er veldig rik på C-vitamin, og dette i kombinasjon med gulfargen har gitt den tilnavnet «Nordens appelsin».
Man dyrket ofte kålrot først og fremst til dyrefôr, selv om den også hele tiden siden den ble innført har vært i bruk som menneskeføde. Under andre verdenskrig kom det en stor endring i holdningen til kålrot, da man måtte veie opp for knappheten på poteter måtte ta den i bruk for å få vitaminrik kost. 250 gram kålrot gir omtrent samme næringsinnhold som 100 gram potet. Folk ble vant til å spise kålrot, og særlig kålrotstappe er i dag selvskrevet tilbehør til visse typer mat. Rå kålrot er også vanlig som et sunt alternativ til snacks.
Referanser
- ↑ Grønnsaker på friland på ssb.no