Skribenter
15 705
redigeringer
m
→Storgård uten sjøtomt
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
I 1804 bygslet Sørens sønnesønn, Henrik Normann ([[1762]]-[[1840]]), gården, og ble i 1838 den første selveieren på Øvre Harstad. Han var ugift og solgte gården i [[[[1839]]]] til Mikal Fredrik Kildal (f. [[1806]]). Han var sønn av prost Kildal d.m.([[1796]]-[[1826]]) på Trondenes. I [[1841]] flyttet han med familien til [[Vågan kommune|Vågan]] og solgte gården til [[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Olsen Kaarbø]]. | I 1804 bygslet Sørens sønnesønn, Henrik Normann ([[1762]]-[[1840]]), gården, og ble i 1838 den første selveieren på Øvre Harstad. Han var ugift og solgte gården i [[[[1839]]]] til Mikal Fredrik Kildal (f. [[1806]]). Han var sønn av prost Kildal d.m.([[1796]]-[[1826]]) på Trondenes. I [[1841]] flyttet han med familien til [[Vågan kommune|Vågan]] og solgte gården til [[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Olsen Kaarbø]]. | ||
==Storgård uten sjøtomt== | ==Storgård uten sjøtomt== | ||
I [[1863]], etter at Wilhelm Kaarbø overtok gården, besto den av ca. 48 mål åker 226 mål eng. Innmarka strakk seg innover mot Heggen og Harstadskaret. Derfra fortsatte utmarka opp til fjellet. Men gården hadde ikke strandtomt, bare hevd på naust og sjøhus på klokkereiendommen. I [[1874]] fikk gården full eiendomsrett til den ytterste delen av det såkalte «Klubbskjæret» ved Harstadsjøen (som var navnet på strandstedet). Og her var det Wilhelms sønn [[Rikard Kaarbø]] kunne bygge den første dampskipskaien i Nord-Norge i 1888.<br /> | I [[1863]], etter at Wilhelm Kaarbø overtok gården, besto den av ca. 48 mål åker 226 mål eng. Innmarka strakk seg innover mot Heggen og Harstadskaret. Derfra fortsatte utmarka opp til fjellet. | ||
I [[1875]] hadde gården seks hester, 35 kyr og ungfe og 34 sauer. folket på gården var fordelt med 35 husbondsfolk, to fosterbarn, 11 tjenestefolk, 27 husmannsfolk og 35 arbeidsfolk.<br /> | |||
Men gården hadde ikke strandtomt, bare hevd på naust og sjøhus på klokkereiendommen. I [[1874]] fikk gården full eiendomsrett til den ytterste delen av det såkalte «Klubbskjæret» ved Harstadsjøen (som var navnet på strandstedet). Og her var det Wilhelms sønn [[Rikard Kaarbø]] kunne bygge den første dampskipskaien i Nord-Norge i 1888.<br /> | |||
Inntil [[1950-tallet]] var Kaarbøgården den eneste av de eldste gården i Trondenes som aldri hadde vært delt, og den bebygde gårdsgrunnen lå omtrent på samme sted som den hadde ligget gjennom flere hundre år. Da Harstad ble egen kommune i [[1904]], ble ca. 15% av gårdens eiendom liggende i den nye kommunen, deriblant hovedhuset, resten i Trondenes. Da gårdsdriften opphørte i 1952, ble det etter hvert utparsellert tomter på eiendommen.<br /> | Inntil [[1950-tallet]] var Kaarbøgården den eneste av de eldste gården i Trondenes som aldri hadde vært delt, og den bebygde gårdsgrunnen lå omtrent på samme sted som den hadde ligget gjennom flere hundre år. Da Harstad ble egen kommune i [[1904]], ble ca. 15% av gårdens eiendom liggende i den nye kommunen, deriblant hovedhuset, resten i Trondenes. Da gårdsdriften opphørte i 1952, ble det etter hvert utparsellert tomter på eiendommen.<br /> | ||
Situasjonen i dag ([[2019]]) er at hovedtunet og bygningene der er utskilt som egen eiendom og resten, derav utmarksområdene er ivaretatt av et familieeid aksjeselskap. | Situasjonen i dag ([[2019]]) er at hovedtunet og bygningene der er utskilt som egen eiendom og resten, derav utmarksområdene er ivaretatt av et familieeid aksjeselskap. | ||