Kaarbøgården (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

fjerna lenker til manglende bildefiler
mIngen redigeringsforklaring
(fjerna lenker til manglende bildefiler)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
{{thumb høyre|Kaarbø-gården1987.jpg|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}
{{thumb høyre|Kaarbø-gården1987.jpg|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}
{{thumb høyre|St. Olavs gate 58 (Harstad).JPG|Kaarbøgården 2011.|[[Gunnar Reppen]].}}
{{thumb høyre|St. Olavs gate 58 (Harstad).JPG|Kaarbøgården 2011.|[[Gunnar Reppen]].}}
{{thumb høyre|bildenavn.jpg|Bildetekst kommer her. |Sør-Troms museum.}}
'''Kaarbøgården''' – eller Øvre Harstad som var det gamle navnet – tilhørte [[Trondenes kirke]] fra middelalderen av. Først i [[1838]] fikk brukeren kongeskjøte på gården. Det er denne gården som har gitt byen [[Harstad]] sitt navn.<br>
'''Kaarbøgården''' – eller Øvre Harstad som var det gamle navnet – tilhørte [[Trondenes kirke]] fra middelalderen av. Først i [[1838]] fikk brukeren kongeskjøte på gården. Det er denne gården som har gitt byen [[Harstad]] sitt navn.<br>
'''Se også''' artikkelen om [[Wilhelm Kaarbø]] som gården er oppkalt etter.
'''Se også''' artikkelen om [[Wilhelm Kaarbø]] som gården er oppkalt etter.
Linje 57: Linje 56:
Hvad jeg savner mest ved julen idag? Jeg biller mig inn at alle mennesker helst vil ha julen
Hvad jeg savner mest ved julen idag? Jeg biller mig inn at alle mennesker helst vil ha julen
akkurat slik som den står for ens bevissthet fra barndommen av. Derfor har jeg prøvet å ta med mig mest mulig fra da —fremfor alt kanskje at alt skal være ferdig i god tid på forhånd. Ialfall fra det øieblikk høitiden ringes inn julekvelden skal det være høitidsstillhet og høitidsfred. — En ny juleglede har jeg oplevet: at de kommer hjem de barna som er ute. Det er kanskje ingen ting ved julen jeg savner mer enn når ingen av mine som er borte, kan komme hjem til far og mor til jul.»
akkurat slik som den står for ens bevissthet fra barndommen av. Derfor har jeg prøvet å ta med mig mest mulig fra da —fremfor alt kanskje at alt skal være ferdig i god tid på forhånd. Ialfall fra det øieblikk høitiden ringes inn julekvelden skal det være høitidsstillhet og høitidsfred. — En ny juleglede har jeg oplevet: at de kommer hjem de barna som er ute. Det er kanskje ingen ting ved julen jeg savner mer enn når ingen av mine som er borte, kan komme hjem til far og mor til jul.»
 
==Eierforhold i nyere tid==
Da [[Rikard Kaarbø]] døde [[1901]], ble enka, [[Anna Elisabeth Kaarbø]] sittende med gården til hun døde i [[1919]]. Da kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]] den inntil tyskerne okkuperte den. Etter krigen kjøpte [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]] og kona Helga den og hadde den til Helga døde i [[1965]]. Da overtok sønnen Erik Kaarbø og kona Gunvor Kaarbø. I [[1989]] kjøpte Kjetil Høvde og kona Berit Knatterud Høvde gården.
==Kilder==
==Kilder==
*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''
*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''