Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|SS Vaagar.jpg|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.|Ukjent}} | ||
{{thumb | {{thumb|Avisklipp om liv og røre på Harstad patentslip i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg|Bare litt over ett år etter oppstarten ser vi at bedriften hadde mer enn 50 mann i arbeid.|''[[Tromsø Amtstidende]]'', 9. mai 1897}} | ||
{{thumb | {{thumb|Annonse fra Harstad mek. Værksted i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg|Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.}} | ||
{{thumb | {{thumb|Oversikt.jpg|Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.|John H. Berthung|1971/1972}} | ||
{{thumb|Skip under bygging på Kaarbøverkstedet.jpg|[[M/F Haalogaland]] under bygging på KMV 1954. Sveisere og klinkere samarbeider under platekledning av skroget. [[Jann Sørensen]] skyver huden på plass, mens Oskar Evensen styrer krankroken og kameraten signaliserer til kranføreren.|[[John H. Berthung]], Harstad Tidendes arkiv.}} | |||
{{thumb|F «Tanahorn», Finnmark Fylkesrederi.jpg|M/F «Tanahorn» ble bygd på Kaarbøs Mek. Verksted og overlevert Finnmark Fylkesrederi i 1962.}} | {{thumb|F «Tanahorn», Finnmark Fylkesrederi.jpg|M/F «Tanahorn» ble bygd på Kaarbøs Mek. Verksted og overlevert Finnmark Fylkesrederi i 1962.}} | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|KMV-vinsj 1983.jpg|Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983. Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland-plattformen som kantret i 1980.|John H. Berthung}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|KMV-vinsj 1983.jpg|Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983. Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland-plattformen som kantret i 1980.|John H. Berthung}} | ||
'''[[Kaarbøs Mek. Verksted|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988. | '''[[Kaarbøs Mek. Verksted|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988. | ||
Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 (like ved verkstedet. Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø ( | Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 i [[1918]] (like ved verkstedet). Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881–1962)|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]]. | ||
Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude> | Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude> | ||
Linje 27: | Linje 28: | ||
== Tørrdokk == | == Tørrdokk == | ||
I [[1952]] fikk bedriften tørrdokk, noe som ga ytterligere konkurransekraft. Dokken representerte en drøm og en plan man hadde arbeidet med siden [[1930-åra]]. Nå var det opprettet et eget dokkselskap med statlig deltakelse, og i 1953 sto den ferdig. Den kunne ta inn båter på opptil 125 meter. Dokken var også et argument da Sjøkommando Nord flyttet fra Tromsø til Harstad etter krigen. I [[1966]] overtok KMV statens aksjer i dokkselskapet. | I [[1952]] fikk bedriften tørrdokk, noe som ga ytterligere konkurransekraft. Dokken representerte en drøm og en plan man hadde arbeidet med siden [[1930-åra]]. Nå var det opprettet et eget dokkselskap med statlig deltakelse, og i 1953 sto den ferdig. Den kunne ta inn båter på opptil 125 meter. Dokken var også et argument da Sjøkommando Nord flyttet fra Tromsø til Harstad etter krigen. I [[1966]] overtok KMV statens aksjer i dokkselskapet. | ||
Etter konkurser og stillstand kom HAMEK i sving, både på Kaarbø-tomta i sentrum og det som tidligere het [[Ejnar S. Nielsen]]s mek. Verksted i Samasjøen. I 2015 sto tørrdokka ferdig utvidet og doblet derved HAMEKs omsetning fra 70 til 140 millioner i 2016. | Etter konkurser og stillstand kom HAMEK i sving, både på Kaarbø-tomta i sentrum og det som tidligere het [[Ejnar S. Nielsen]]s mek. Verksted i Samasjøen. I 2015 sto tørrdokka ferdig utvidet og doblet derved HAMEKs omsetning fra 70 til 140 millioner i 2016. | ||
== Ny generasjon == | == Ny generasjon == | ||
Agnar Kaarbø utviklet KMVs vinsjproduksjon fra mekaniske til hydrauliske driftsprinsipper. Da han sluttet som bedriftens leder i [[1959]], overtok sønnene Erik og Rikard i fellesskap den daglige ledelsen av bedriften med Erik som teknisk leder og og Rikard som merkantil leder. Sistnevnte hadde eksamen fra Trondhjems Handelgymnasium i [[1937]] og hadde fungert som kontorsjef mens onkelen Einar satt fengslet i Tyskland under krigen. Erik var utdannet ved Horten | Agnar Kaarbø utviklet KMVs vinsjproduksjon fra mekaniske til hydrauliske driftsprinsipper. Da han sluttet som bedriftens leder i [[1959]], overtok sønnene Erik og Rikard i fellesskap den daglige ledelsen av bedriften med Erik som teknisk leder og og Rikard som merkantil leder. Sistnevnte hadde eksamen fra Trondhjems Handelgymnasium i [[1937]] og hadde fungert som kontorsjef mens onkelen Einar satt fengslet i Tyskland under krigen. Erik var utdannet ved [[Horten tekniske skole]] og hadde praksis fra bedrifter både innenlands og utenlands. | ||
I [[1972]] trakk Kaarbø-familien seg ut av bedriftens daglig ledelse og ansatte [[Per M. Hansen]] som adm. direktør. De fortsatte imidlertid som ledere for styret frem til [[1979]]. | I [[1972]] trakk Kaarbø-familien seg ut av bedriftens daglig ledelse og ansatte [[Per M. Hansen]] som adm. direktør. De fortsatte imidlertid som ledere for styret frem til [[1979]]. | ||
Linje 70: | Linje 72: | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]] | [[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]] | ||
[[Kategori:Industri og handverk]] | [[Kategori:Industri og handverk]] | ||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1895]] | [[Kategori:Etableringer i 1895]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1988]] | [[Kategori:Opphør i 1988]] | ||
Linje 77: | Linje 79: | ||
[[Kategori:Skipsbygging]] | [[Kategori:Skipsbygging]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |