Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
(Satt inn bilde) |
({{bm}}) |
||
(42 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|SS Vaagar.jpg|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.|Ukjent}} | |||
'''Kaarbøs Mek. Verksted A/S''' (KMV) | {{thumb|Avisklipp om liv og røre på Harstad patentslip i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg|Bare litt over ett år etter oppstarten ser vi at bedriften hadde mer enn 50 mann i arbeid.|''[[Tromsø Amtstidende]]'', 9. mai 1897}} | ||
{{thumb|Annonse fra Harstad mek. Værksted i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg|Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.}} | |||
{{thumb|Oversikt.jpg|Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.|John H. Berthung|1971/1972}} | |||
{{thumb|Skip under bygging på Kaarbøverkstedet.jpg|[[M/F Haalogaland]] under bygging på KMV 1954. Sveisere og klinkere samarbeider under platekledning av skroget. [[Jann Sørensen]] skyver huden på plass, mens Oskar Evensen styrer krankroken og kameraten signaliserer til kranføreren.|[[John H. Berthung]], Harstad Tidendes arkiv.}} | |||
{{thumb|F «Tanahorn», Finnmark Fylkesrederi.jpg|M/F «Tanahorn» ble bygd på Kaarbøs Mek. Verksted og overlevert Finnmark Fylkesrederi i 1962.}} | |||
<onlyinclude>{{thumb høyre|KMV-vinsj 1983.jpg|Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983. Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland-plattformen som kantret i 1980.|John H. Berthung}} | |||
'''[[Kaarbøs Mek. Verksted|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988. | |||
Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem [[Olai Hansen]]s Smedforretning i | Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 i [[1918]] (like ved verkstedet). Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881–1962)|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]]. | ||
Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land. | Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude> | ||
I årene som fulgte ble det bygd en rekke fasiliteter til verksteddriften, blant annet støperi, maskinverksted, kobberslagerverksted, smie- og plateverksted, treverksted, maskinhus, kontor og lagerbygning. Bortsett fra bergverkene var HMV den største bedriften i amtet ved inngangen til det nye hundreåret. | == Storbedrift == | ||
I årene som fulgte, ble det bygd en rekke fasiliteter til verksteddriften, blant annet støperi, maskinverksted, kobberslagerverksted, smie- og plateverksted, treverksted, maskinhus, kontor og lagerbygning. Bortsett fra bergverkene var HMV den største bedriften i amtet ved inngangen til det nye hundreåret. | |||
Fra [[1904]] startet bedriften med nybygging og bygde 17 skip frem til [[1927]]. | Fra [[1904]] startet bedriften med nybygging og bygde 17 skip frem til [[1927]]. | ||
== Konkurs og aksjeselskap == | |||
I de økonomiske krisetidene i [[1920-åra]] med konkurser alle vegne, måtte også HMV til skifteretten. Boet omfattet også farsgården til Reidar Kaarbø som han hadde overtatt etter morens død i [[1919]]. | I de økonomiske krisetidene i [[1920-åra]] med konkurser alle vegne, måtte også HMV til skifteretten. Boet omfattet også farsgården til Reidar Kaarbø som han hadde overtatt etter morens død i [[1919]]. | ||
HMV ble nå omdannet til | HMV ble nå midlertidig omdannet til aksjeselskap som Reidar ledet til broren Agnar kom til bedriften i [[1930]]. | ||
I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne aksjeselskapet Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og sin kone som største aksjonærer og broren [[Einar Kaarbø]], som var landbrukhøyskolesutdannet fra Ås, | I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne aksjeselskapet Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og sin kone som største aksjonærer (51,25%) og broren [[Einar Kaarbø]], som var landbrukhøyskolesutdannet fra Ås, med 48,75%. Da Einar Kaarbø trådte tilbake i [[1957]], overlot han sine aksjer til nevøen [[Reidar Kaarbø jr]], som igjen solgte dem til BMV i [[1978]]. | ||
I [[1952]] fikk bedriften tørrdokk, noe som ga | == Tørrdokk == | ||
I [[1952]] fikk bedriften tørrdokk, noe som ga ytterligere konkurransekraft. Dokken representerte en drøm og en plan man hadde arbeidet med siden [[1930-åra]]. Nå var det opprettet et eget dokkselskap med statlig deltakelse, og i 1953 sto den ferdig. Den kunne ta inn båter på opptil 125 meter. Dokken var også et argument da Sjøkommando Nord flyttet fra Tromsø til Harstad etter krigen. I [[1966]] overtok KMV statens aksjer i dokkselskapet. | |||
Agnar Kaarbø utviklet KMVs vinsjproduksjon fra mekaniske til hydrauliske driftsprinsipper. Da han sluttet som bedriftens leder i [[1959]], overtok sønnene Erik og Rikard i fellesskap den daglige ledelsen av bedriften med Erik som teknisk leder og og Rikard som merkantil leder. Sistnevnte hadde | Etter konkurser og stillstand kom HAMEK i sving, både på Kaarbø-tomta i sentrum og det som tidligere het [[Ejnar S. Nielsen]]s mek. Verksted i Samasjøen. I 2015 sto tørrdokka ferdig utvidet og doblet derved HAMEKs omsetning fra 70 til 140 millioner i 2016. | ||
== Ny generasjon == | |||
Agnar Kaarbø utviklet KMVs vinsjproduksjon fra mekaniske til hydrauliske driftsprinsipper. Da han sluttet som bedriftens leder i [[1959]], overtok sønnene Erik og Rikard i fellesskap den daglige ledelsen av bedriften med Erik som teknisk leder og og Rikard som merkantil leder. Sistnevnte hadde eksamen fra Trondhjems Handelgymnasium i [[1937]] og hadde fungert som kontorsjef mens onkelen Einar satt fengslet i Tyskland under krigen. Erik var utdannet ved [[Horten tekniske skole]] og hadde praksis fra bedrifter både innenlands og utenlands. | |||
I [[1972]] trakk Kaarbø-familien seg ut av bedriftens daglig ledelse og ansatte [[Per M. Hansen]] som adm. direktør. De fortsatte imidlertid som ledere for styret frem til [[1979]]. | I [[1972]] trakk Kaarbø-familien seg ut av bedriftens daglig ledelse og ansatte [[Per M. Hansen]] som adm. direktør. De fortsatte imidlertid som ledere for styret frem til [[1979]]. | ||
I [[1986]] hadde det nordnorske oljeselskaper [[Norminol]] kjøpt konkursboet til KMVs konkurrent i Harstad, [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted | I 1984 ble selskapet aksjekapital nedskrevet til null og 200 av bedriftens 500 ansatte ble permittert. | ||
I [[1986]] hadde det nordnorske oljeselskaper [[Norminol]] kjøpt konkursboet til KMVs konkurrent i Harstad, [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S]], og sikret seg etter kort tid også aksjemajoriteten i KMV og slo sammen de to verkstedene under navnet [[Harstadverkstedene AS]] (HAMEK). | |||
<gallery> | |||
KMV-logo per 1969.jpg|Logo per 1969 | |||
KMV-logo per mai 1972.jpg|Logo fra mai 1972 | |||
</gallery> | |||
== Bemanningen ved KMV == | == Bemanningen ved KMV == | ||
Bemanningen ved verkstedet opp gjennom årene gir en bra pekepinn både på verkstedets utvikling og de økonomiske konjunkturene frem mot | |||
Bemanningen ved verkstedet opp gjennom årene gir en bra pekepinn både på verkstedets utvikling og de økonomiske konjunkturene frem mot andre verdenskrig: | |||
*1897. 20 mann pluss sjauere og skrapere. | *1897. 20 mann pluss sjauere og skrapere. | ||
*1900: 52 mann (om sommeren 90 mann) | *1900: 52 mann (om sommeren 90 mann) | ||
Linje 33: | Linje 56: | ||
*1920: 250 mann | *1920: 250 mann | ||
*1935: 140 mann | *1935: 140 mann | ||
== Kilder == | *1983. 500 mann | ||
*Gulowsen, Jon:'' Nordnorsk og for egen maskin. Verkstedindustrien i Harstad 1895-1995.'' | |||
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter'' | == Kilder og litteratur == | ||
*Gulowsen, Jon:'' Nordnorsk og for egen maskin. Verkstedindustrien i Harstad 1895-1995.'', Kaarbøverkstedet 1995. | |||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter'', Harstad UÅ (2003). | |||
*Kaarbø, Agnar: ''Verkstedpionerer''. utgitt 2018. | |||
*KMV INFORMASJON Nr. 1 1969 og nr. 18 1972 | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-09000000007201|Kaarbøs Mek. Verksted}} | |||
{{DEFAULTSORT:Kaarbøs Mek. Verksted }} | {{DEFAULTSORT:Kaarbøs Mek. Verksted }} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]] | ||
[[Kategori:Industri | [[Kategori:Industri og handverk]] | ||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1895]] | [[Kategori:Etableringer i 1895]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1988]] | |||
[[Kategori:Opphør i | |||
[[Kategori:Verft]] | [[Kategori:Verft]] | ||
[[Kategori:Skipsbygging]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} |