Kaarbøs Mek. Verksted: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|SS Vaagar.jpg|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.|Ukjent}}

{{thumb høyre|Skip under bygging på Kaarbøverkstedet.jpg|Skip under bygging på KMV ca. midt på 1950-tallet. Sveisere og klinkere samarbeider under platekledning av skroget. [[Jann Sørensen]] skyver huden på plass, mens kameraten signaliserer til kranføreren.|Harstad Tidendes arkiv.}}

'''[[Kaarbøs Mek. Verksted|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]] og ble aksjeselskap i 1932.

Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Fjordgata 14. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881)|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]].

I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne aksjeselskapet Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og sin kone som største aksjonærer og broren [[Einar Kaarbø]], som var landbrukhøyskolesutdannet fra Ås, som medaksjonær. Da Einar Kaarbø trådte tilbake i [[1957]], overlot han sine aksjer til nevøen [[Reidar Kaarbø jr]], som igjen solgte dem til BMV i [[1978]].

I [[1952]] fikk bedriften  tørrdokk, noe som ga ytterligere konkurransekraft. Dokken representerte en drøm og en plan man hadde arbeidet med siden [[1930-åra]]. Nå var det opprettet et eget dokkselskap med statlig deltakelse, og i 1952 sto den ferdig. Den kunne ta inn båter på opptil 125 meter. Dokken var også et argument da Sjøkommando Nord flyttet fra Tromsø til Harstad etter krigen. I [[1966]] overtok KMV statens aksjer i dokkselskapet.

Agnar Kaarbø utviklet KMVs vinsjproduksjon fra mekaniske til hydrauliske driftsprinsipper. Da han sluttet som bedriftens leder i [[1959]], overtok sønnene Erik og Rikard i fellesskap den daglige ledelsen av bedriften med Erik som teknisk leder og og Rikard som merkantil leder. Sistnevnte hadde ekamen fra Trondhjems Handelgymnasium i [[1937]] og hadde fungert som kontorsjef mens onkelen Einar satt fengslet i Tyskland under krigen. Erik var utdannet ved Horten Tekniske Skole og hadde praksis fra bedrifter både innenlands og utenlands.

I [[1986]] hadde det nordnorske oljeselskaper [[Norminol]] kjøpt konkursboet til KMVs konkurrent i Harstad, [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted AS]], og sikret seg etter kort tid også aksjemajoriteten i KMV og slo sammen de to verkstedene under navnet [[Harstadverkstedene AS]].

*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter'', Harstad 2003.

[[Kategori:Bedrifter i Harstad kommune]]

[[Kategori:Industri i Troms]]

[[Kategori:Opphør i 1979]]