Skribenter
15 705
redigeringer
Småplukk
(lenker til Agnar Kaarbø + legger i eksisterende kategori Verft) |
(Småplukk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kaarbøs Mek. Verksted A/S''' (KMV) er en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble formelt grunnlagt 15. januar [[1896]] med slippsetting av | '''Kaarbøs Mek. Verksted A/S''' (KMV) er en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble formelt grunnlagt 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]] og ble aksjeselskap i 1932. | ||
Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Fjordgata 14. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø ble en rik mann | Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Fjordgata 14. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881)|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]]. | ||
Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land. | Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Fra [[1904]] startet bedriften med nybygging og bygde 17 skip frem til [[1927]]. | Fra [[1904]] startet bedriften med nybygging og bygde 17 skip frem til [[1927]]. | ||
I de økonomiske | I de økonomiske krisetidene i [[1920-åra]] med konkurser alle vegne, måtte også HMV til skifteretten. Boet omfattet også farsgården til Reidar Kaarbø som han hadde overtatt etter morens død i [[1919]]. | ||
HMV ble nå omdannet til et midlertidig selskap som Reidar ledet til broren Agnar kom til bedriften i [[1930]]. | HMV ble nå omdannet til et midlertidig selskap som Reidar ledet til broren Agnar kom til bedriften i [[1930]]. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne aksjeselskapet Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og sin kone som største aksjonærer og broren [[Einar Kaarbø]], som var landbrukhøyskolesutdannet fra Ås, som medaksjonær. Da Einar Kaarbø trådte tilbake i [[1957]], overlot han sine aksjer til nevøen [[Reidar Kaarbø jr]], som igjen solgte dem til BMV i [[1978]]. | I [[1932]] lyktes det Agnar Kaarbø å danne aksjeselskapet Kaarbøs Mek. Verksted A/S med seg selv og sin kone som største aksjonærer og broren [[Einar Kaarbø]], som var landbrukhøyskolesutdannet fra Ås, som medaksjonær. Da Einar Kaarbø trådte tilbake i [[1957]], overlot han sine aksjer til nevøen [[Reidar Kaarbø jr]], som igjen solgte dem til BMV i [[1978]]. | ||
I [[1952]] fikk bedriften tørrdokk, noe som ga ytterliger konkuransekraft. | I [[1952]] fikk bedriften tørrdokk, noe som ga ytterliger konkuransekraft. Dokken representerte en drøm og en plan man hadde arbeidet med siden [[1930-åra]]. Nå var det opprettet et eget dokkselskap med statlig deltakelse, og i 1952 sto den ferdig. Den kunne ta inn båter på opptil 125 meter. Dokken var også et argument da Sjøkommando Nord flyttet fra Tromsø til Harstad etter krigen. I [[1966]] overtok KMV statens aksjer i dokkselskapet. | ||
Agnar Kaarbø utviklet KMVs vinsjproduksjon fra mekaniske til hydrauliske driftsprinsipper. Da han sluttet som bedriftens leder | Agnar Kaarbø utviklet KMVs vinsjproduksjon fra mekaniske til hydrauliske driftsprinsipper. Da han sluttet som bedriftens leder i [[1959]], overtok sønnene Erik og Rikard i fellesskap den daglige ledelsen av bedriften med Erik som teknisk leder og og Rikard som merkantil leder. Sistnevnte hadde ekamen fra Trondhjems Handelgymnasium i [[1937]] og hadde fungert som som kontorsjef mens onkelen Einar satt fengslet i Tyskland under krigen. Erik var utdannet ved Horten Tekniske Skole og hadde praksis fra bedrifter både innenlands og utenlands. | ||
I [[1972]] trakk Kaarbø-familien seg ut av bedriftens daglig ledelse og ansatte [[Per M. Hansen]] som adm. direktør. De fortsatte imidlertid som ledere for styret frem til [[1979]]. | I [[1972]] trakk Kaarbø-familien seg ut av bedriftens daglig ledelse og ansatte [[Per M. Hansen]] som adm. direktør. De fortsatte imidlertid som ledere for styret frem til [[1979]]. | ||