lokalhistoriewiki.no

Kai (Vang gnr. 14): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Kai (Vang gnr. 14) (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. nov. 2022 kl. 09:31

10 988 byte lagt til ,  6. nov. 2022
→‎Bildegalleri
(Norske Gardsbruk)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 22: Linje 22:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Kai (Vang gnr. 14)|Kai]]''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. I 1903 var det fem bruksnummer, og før 1950 ble to bruk til (hustomter?) fradelt.
'''[[Kai (Vang gnr. 14)|Kai]]''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  


==Opprinnelse og gammel historie==
''Dette er [[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd. Med  redigering og noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert. Teksten du finner her er som nevnt en renskrevet kladd fra Skaaret ; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.''
 
'''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive'''
 
==Eiendommens beliggenhet og grenser==
Garden har sentral beliggenhet. Riksveg 25 skjærer delvis igjennom eiendommen og danner grensen mot nord og nordvest, i syd og øst Hubred store og Heggeli sykehjem og i vest Ry.


==Forklaring på navn==
==Forklaring på navn==
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]''
{| class="wikitable"
|14. Kai. Udt. ''kai'' ( ''ai'' Diftong). - Kade HC. Kai 1669. Kay
1723.1 / 4.
Må være av samme opprinnelse som Kai i Frogn (Bd. II S. 81, skr. I
Kadhe RB. 117. 134 og Kad i Akk. RB. 285) og en nå ukjent Gaard
Kadh på Toten, nevnt i AB. 102<sup>1</sup> . Ser ut til å måtte være et nøytralt kjønn
Ka?, Som vi har her i dativform, og hvis betydning er ukjent. Muligens beslektede
er Koia i Asker og noen nordenfjeldnavn: Koen i
Inder-? En (udt. Koa med Enstavelsestone, altsaa Hunkj? Nsord, skr. Af Kodhi "> AB.
8); Kosberg i Rennebu og i Singsaas (udt.. med lukt o, skr. Kodzberg "> AB.
50. 46); Kaaberg i Sparbuen, skr. Kodaberg AB. 15.
|}
== Gardshistorie ==
Kai har aldri vært noen storgard, men allikevel veldig gammel. En mener at bosettingen skriver seg fra den eldre jernalder – fra tiden etter 800 e Kr. Eiendommen er også omtalt som jernaldergard av Andreas Holmsen i «Norgeshistorie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660» Se [https://vang-historielag.no/garder-i-vikingtida/ her.]
Det ligger en gravhaug fra vikingetiden her.
Stedet er første gang nevnt i skriftlige kilder i Hamar Capiteles Jordebok fra 1548, og skrivemåten var da Kade som menes å komme fra Kad, men betydningen av navnet er ukjent. Garden hørte til en rekke «Iorde och Jordeparthe» som det ikke ble betalt landskyld for.
I 1616 nøt herr Mikkel på Vang inntektene av garden, og denne lå senere under prestebudet inntil Kai ble solgt til selveierbruk ved kongeskjøte av 12/12 1846.
'''Skyld'''
I 1548 ble Kai betegnet som et jorde og skyldte da 1 øres penning, men svarte ikke landskyld. I 1612 var den kvartgard og skylden var 1 hd. Samme skyld i 1668 – 69, 1723 og i 1769 da bruket var bortbygslet av sognepresten, hr Dohn, til Michel Nielsn Tommelstad. I 1802 fremdeles samme skyld og bruker og jordavgiftstaksten satt til 600 rd. Sml. Protokollen 1818-19 skyld 10 lisp., bruker Ole Michelsen og forholdstallet 7(Til sammenligning Vang Klokkergård og Hanumsveen med begge forholdstallet 2)
1838: Gml skyld: 10 lisp.  Ny 3 dr. 2 ort 6 skilling.
1863: 3 dr. 2 ort 6 skilling. Forslag til ny skattekyld: 4 dr. 3 ort 7 skilling
1888: Urev skyld: 3  dr. 2 ort 6 skilling. Rev 8 mark 63 øre.
1903: Matrikkelskyld 6 mark 21 øre.
!dag (1970?) 6,05 skyldmark
'''Oppsittere'''
'''1612-44'''
'''Enqelbret'''
er den første vi kjenner nevnet på, og han var leilending på "Katt" omkring 1612-44. Navnet er skrevet noe forskjellig: Ingold, Engell, Ingild.  I 1628-29 heter det at han var forarmet.
'''1645'''
'''Mogens Larsen'''
Mogens Larsen brukte så  "Kayt", og er første gang nevnt i 1645 da han hadde 2 kvinnfolk i huset. Han er også nevnt i matriklene for 1647 og 1668-69 og i Landkommisjonen for 1661. (Kaii, Presteboeliens, Mogens er paaboer, Schylder 1 hud, Schatter 1 rdr, Hamarpenge 1 ort. Saar 1 tønde, tiender 1 qtr.)
Mogens var født  omkring 1624.
'''1668'''
'''Rasmus Kay''' brukte garden omkring 1668.
'''1679'''
'''Morten Kay'''
I 1679 var det kommet ny bruker på eiendommen. Morten Kay blir nevnt i 1679.
Han var svoger til Jørgen Gynter på Hubred store.
Morten blir nevnt i skattelister til 1684. I en gjeldssak 18/10 1679, H tb. 14. 36 heter det: På Jørgen Gynters vegne møtte hans svoger Morten Kay. ( på Ø. Hanum B fra 1697)
'''1714'''
'''Mdm. Else Catrine Sverdrup (f. Rosentorn)'''
enke etter sokneprest Niels Lauritzen Sverdrup fikk bygselbrev på ødegården "Kay" dat. 13/2 1714, tgl. 4/4 s.å. Bygselbrevet var utstedt av hr. Niels Dorph - sokneprest i Vang.
'''1749'''
'''Cancelliråd Anders Bendece'''
fikk bygselbrev på ødegården Kaj av skyld 1 hd. dat. 23/2 1749, tgl. 26/3 s.A. Bygselbrevet utstedt av hr. Peder Dohn - sokneprest i Vang.
'''1769'''
'''Dragon Michel Nielsen Tommelstad'''
fikk bygselbrev på "gardpladsen Kay" dat. 12/10 1769, tgl. 13/3 1770. Bygselbrev utstedt fra hr. Peder Dohn - sokneprest i Vang. Da det ikke var "behørige" hus, var det prestens plikt å la dem bygge opp til neste sommer. Michel var g.m. ''Kari'' Olsdtr. Han avstod garden til sonnen Ole, og fikk føderåd iflg. kontrakt.
'''1807 - 1846'''
'''Ole Michelson'''
fikk bygselseddel på d.s. fra prost Abraham Pihl dat. 14/4 1807, tgl. høsttinget 1808. Samme Ole Michelson fikk kongeskjøte på Kay dat. 17/10 '''1846,''' tgl. 12/12 8.8. mot 600 spd. og '''i''' årlig avgift 1 t. 4 skp. 1 fj.k. bygg - beregnet i penger til presten i Vang. '''Han ble dermed første selveier.'''
Samme år solgte Ole garden og fikk føderåd for seg og konen.
Ole var g.m. Marthe Pålsdtr., Imerslund vestre.
'''1846 -1861'''
'''Magnus Gjestvang''' -
Magnus Gjestvang -landhandler på Finsal ‑ fikk skj. 12/12 1846 mot 830 spd. og føderåd til forrige eier til en årlig verdi av 48 spd.  Magnus G. var g.m. Mariane.
Det var skifte etter Mdm. Marianne Gjestvang 26/9 1856, hvorved garden ble taksert til 2500 spd. Er overdraget enkemann landhandler Magnus Gjestvang og utlegg i taksasjons­summen gis sønn Johan Bernhard Gjcstvang 1124 spd. 16 skill. og datteren Emilie 30 spd. 51 skill. mens de øvrige 1345 spd. 53 skill. til enkemannen. Tgl. 6/10 1856.


==Åker og eng, størrelse og husdyr==
'''1861 - 1882'''


==Gardskart==
'''Rudolf Falck'''


== Eiendommens grenser ==
Rudolf Falck - cand. jur. senere o.r.sakfører ‑ fikk skjøte fra auksjonsforvalteren på d.s. mot 1260 spd. og for nevnte føderåd til Ole Michelsen. Dat. 13/3 1861, tgl. 19/3 s.S.
 
Jordavgiften til presten ble innløst med 139 spd. 41 skill. 19/10 1067, tgl. 5/11 s.å.
 
 
'''1882- 1897'''
 
'''A. Falck'''
 
A. Falck - cand. jur. (senere o.r.sakforer Abraham Muus Faick) fikk bygselbrev fra Rudolf Felck på d.e. for 10 år fra 1/7 1882 mot årlig avgift kr. 40,- og i innløsingssum kr. 50,-. Dat. 3/8 1882, tgl. 4/8 s.å. Skjøte fra o.r.sakf. Zeier som setteskifteforvalter i o.r.sakf. Rudolf Faick og hustrus fellessbo til o.r.sakf. Abraham Muus Faick på d.e. og g.nr. 11' Vidarshov samt g.nr. 52-1 Spikerud for kr. 32.000,-. Dat. 2/2 1891, tgl. 6/2 s.å. Klernli g.nr. 14-2 fraskilt ved skyldsettingsforretn. 3/9 1895, tgl. 5/9 9.A.
 
Kaistykket g.nr. 14 bnr 2 fraskilt ved skyldsettingsforretn. 15/10 1897, tgl. 5/11 s.å.
 
 
'''1897'''
 
'''Andreas Olsen.'''
 
Skjøte fra A. Muus Falck til Andreas Olsen, dat. og tgl.
 
5/11 1897 for kjøpesum kr. 6.000,-.
 
Anders Olsen f. 23/1 1867 på Spabergseiet av foreldre Ole Andersen  og Anne Jensdtr. fra Blystadeiet.
 
Anders Olsen var g.m. Oline Mikkelsdtr. f. pa Syljuset 13/6 1871.
 
Barn:
 
Oskar
 
'''????'''
 
 
'''Oskar Kay'''
 
Oskar Kay var sonn av ovennevnte Andreas Olsen og hustru Oline - f. 1910 g. 1937 m. Johanne f. Fauglie.
 
Barn:
 
== Fradelte eiendommer ==
{| class="wikitable"
|Bruksnr
|Navn
|Merknader
|-
|2
|Kjernli
|Ifølge Norske gardsbruk 1943 har Kjernli  sk.mk. 2,61. Har 35 daa dyrket mark og 5 daa annet areal. Lars Syversen kjøpte jorda fra Kay i 1897.
|-
|3
|Kaistykket
|fraskilt ved skyldsettingsforretn. 15/10 1897, tgl. 5/11 s.å.
|-
|4
|Norderhaug
|fraskilt 26/10 1901, tgl. 12/12 9.å.
|-
|5
|Romskaug
|Fraskilt 26/10 1901. tgl
|-
|6
|Sollia
|Dagboksførtført 9/6 1936, tgl.13/6 1936.
|-
|7
|Veum
|Dagboksført 9/6 1936, tgl. 13/6 1936.
|}
 
 
==Jord, skog og husdyr==
 
 
Jordarten er noe vekslende – både fastmark og moldjord, meget god og godt drevet gjennom en rekke år som grønnsakgartneri. Eiendommen har 48 dekear dyrka jord og 20 daa annet jordbruksareal.
 
Det er anført i 1668-69 at «Jordesengene er gandsche Ringe, och ellers ingen anden Herlghet til Gaarden». Skog er det heller ikke til garden i 1723, men seter med måtelig havn. Det  er opplyst i 1863 at garden har utslått og havnegang på Ruskåsen seter, ubetydelig skog. Videre er det opplyst i 1723 at Kai ligger i sollien, litt tungbrukt, men jordarten er god.
 
I 1863 er garden ansett som lettbrukt og ligger sentralt til ved bygdeveg. Åker og dyrket eng 80 mål og likedan 20 mål naturlig eng, alt av 2. klasse, men verdifullt og som alt nevnt i skattetaksten foreslått forhøyet, noe som har hatt sitt grunnlag i verdifulle jordarealer.  I 1935 (B1.N) vel 50 mål dyrka jord og 40 mål beite. Samme år er det opplyst at det på setra Ruskåsen ikke finnes noe husvære  og setra ikke har vært brukt på lang tid.
 
Etter samme kilde var det 1/4 mål hage og 10 epletrær d.å., men disse begynte å bli gamle -  over 30 år – og er nok nå sikkert forlengst erstattet med nye.
 
'''Utsæd og avlingen'''
 
Korn
{| class="wikitable"
|
|1661
|1668
|1723
|1863
|1935
|-
|Utsæd (tønner)
|1
|3
|3
|
|5
|-
|Avling (tønner)
|2,5
|10
|14
|
|40
|}
Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1 tønne bygg og 1 tønne havre, og av lin ble det
 
samme året avlet 1/4 bismerpund.
 
Det er videre opplyst i 1935 at høyavlingen var på 36-37 lass a 300 kg og det ble satt 20 hl og avlet 150 hl. Poteter. Av nepe(turnips) var avlingen 200 hl.
 
'''Dyrehold:'''
{| class="wikitable"
|
|Hester
|Storfe
|Svin
|Sauer
|Høner
|Bier
|-
|1658
|1
|6
|2
|6
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|-
|1668
|1
|5
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|-
|1723
|1
|3
|<nowiki>-</nowiki>
|4
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|-
|1935
|1
|5
|2
|7
|10
|7 bikuber
|-
|1943
|1
|5
|2
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|}
Det er opplyst at det ble produsert 2,5 bismerpund ost i 1723


==Bygninger==
==Bygninger==
Tun og bebyggelse har vi sparsomt med opplysninger om, men det er sannsynelig at beliggenheten har vært den samme for disse som idag. Våningshuset er bygget i 1825, men senere restaurert flere ganger. Låve er satt opp i 1850, stall i 1890 og fjøs i 1914. Uthusene er også omgjort og tjener idag andre formål enn det de ble satt opp for.


==Brukere/eiere==
==Brukere/eiere==
Se foreløpig gardshistorie


==Bildegalleri==
== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Kai: '''[https://digitaltmuseum.no/list/Tdxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''
 
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br>
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum''']


==Husmannsplasser==
==Husmannsplasser==


==Setre==
==Setre==
I 1723 er det opplyst at Kai har  seter med måtelig havn. Det  er opplyst i 1863 at garden har utslått og havnegang på Ruskåsen seter.
I 1934 er det opplyst at det på setra Ruskåsen ikke finnes noe husvære  og setra ikke har vært brukt på lang tid.


==Diverse==
==Diverse==
Linje 50: Linje 350:
*{{Matrikkel Hedemarkens amt 1903}}, s. 65.
*{{Matrikkel Hedemarkens amt 1903}}, s. 65.
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.]
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.]
*{{Norske Gardsbruk Hedmark 1 1969}}, s. 402.
*{{Norske Gardsbruk Hedmark 1 1969}}, s. 380.
*[[Sevald Skaare]] bygdebokkladd.


{{Bygdebok for Vang}}
{{Bygdebok for Vang}}
Inger Benningstad Narmo
Skribenter
7 675

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1569572...1786090»