Kaistriden i Harstad 1908-1913: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Kaistriden i Harstad 1908-1913]]''' handler om en bitter og opp­rivende kamp som oppsto i forbindelse med at [[Harstad]] var blitt by i 1904 og ville ha sin egen kommunale dampskipskai. Det ble det kom­plikasjoner av, da byen allerede hadde en dypvannskai som var i familien Kaarbøs private eie. Striden varte i flere år og det var det kommunale havnestyrets oppgave å hånd­tere saken, som skulle bli verkebyll som skapte splid først og fremst mellom byens ledende menn og Kaarbø-familien, represen­tert ved enkefru [[Anna Elisabeth Kaarbø]]. Denne striden mani­fisterer seg gjennom havnestyrets protokoller, som er hovedkilden for denne artikkelen. <br />

*[[Carlsen, Anton Edvard]] (fra 1911), kjent smed, tidligere formann i Harstad jern- og metallarbeiderforening.

*[[Carl dahl|Dahl, Carl]], magistrat, havnestyrets formann etter Simon Moe.

*[[Elias Hoel|Hoel, Elias]], kjent forretningsmann.

*[[Anders Holte|Holte, Anders]], kjent los og disponent for Hålogalandske Dampskibsselskab.  

*[[Reidar Kaarbø|Kaarbø, Reidar]], ingeniør og verftseier (sønn av Anna Elisabeth Kaarbø).

*[[Ivar Lund|Lund, Ivar]], revisor bokholder og kaptein (ikke i slekt med Kristian Magnus Lund), ordfører i byen 1907-1908.

*[[Simon Moe|Moe, Simon]], formann i havnestyret, ingeniør, inspektør i Haalogalandske Dampskibsselskab, ordfører i Harstad 1910.

(Referat fra møte i havnestyret 30. juli 1908). Til stede var Follestad, Holte, bokholder Lund, Reidar Kaarbø, Moe, og varamedlemmene Hans Olsen og lensmann Mikkelsen. Som grunn for å avslå fru Kaarbøs søknad, hevdet flertallet at da saken sist var oppe til behandling, besto havne­styret ennå ikke av sju medlemmer. I herreds­styremøte i Trondenes et par dager i forveien ble riktig nok [[Reidar Kaarbø]] valgt som deres representant, men dette hadde den gang hverken magistraten eller havnestyrets formann fått noen offisiell melding om. Havnestyrets flertall har forstått styrets oppgave slik at det må nekte disposisjoner fra private på havneområdet selv om de i øyeblikket ikke er til skade, men at de i fremtiden vil kunne bli det. For dette mente flertallet at de hadde støtte så vel i loven som i praksis.<br />

Når havnestyret i begrunnelsen for sin første beslutning i saken anførte at utvidelsen av kaia ville kunne kollidere med kommunens interesser, så var det med hensyn til fremtidige disposisjoner. - Videre ble det hevdet at allerede i 1906 ble det nedsatt en kommunal komite for å utrede spørsmål i forbindelse med anlegg av en kommunal kai. Det var Harstad Handelsstands Forening som gjennom en begrunnet hen­vendelse 8. mai [[1906]] til formannskapet ga støtet til dette. <br />

Da havnedirektørens skriv til havnestyret i Har­stad av 5. juni d. å. delvis kan oppfattes som utferdiget i tillit til at de i fru Kaarbøs søknad av 23. mai anførte motiver og opp­lysninger kan tenkes å få innflytelse på sakens avgjørelse, ser havnestyret seg nødt til å beriktige det som i nevnte søknad finnes feil­aktig:

Kaisaken gikk etter hvert sterkt inn på fru Kaarbø og hun skrev dette i sin dagbok (ordrett gjengitt):<br />

''Idag den 2l-9 [1909] har Nordfj. og Bergen d/s opsagt sin kontrakt med vaar exp kai - det lykkedes os ikke at faa oprettet en ny kontrakt som jeg sikkert havde haapet, misundelse og brødnid [å misunne en annen inntektene] er aarsagen til dette, og den nye expeditør abeider alt han kan mod os. Det har vært en uhyggelig tid med dette kaispørgs­maalet, den komunale kai er trumfet igiennem med list og løgn, havde komunen brugt klogskab og givet seg tid nogle aar, saa vilde de vel faat kjøpt vaar kai for rimeligere betingelser end det bliver med den nye, mange penger har jeg lagt ned for at holde kaien istand og nu ser det ud at blive lidet brug for den.''

== Fru Kaarbø måtte forplikte seg til ikke å konkurrere med kommunen ==

== Havnestyret besluttet både å kjøpe tomt på Hamnneset og kjøpe Kaarbøs kai ==

(Referat fra møte i havnestyret 29. juli 1911). I stedet for medlemmene ingeniør S. Moe som er fraflyttet stedet, og A. Holte, som er fra­værende på reise sørpå, møtte disponent H.L. Andreassen og bryggeformann Haukebø. Har­stad formannskaps valgte medlem har meldt sykdomsforfall av lengre varighet; og for [[Trondenes kommune]]s medlem, ingeniør Kaarbø, som anses inhabil ved spørsmål ved­rørende eventuelt innkjøp av hans mors kai, var vara­mann lensmann Mikkelsen tilsagt, men møtte ikke. Havnefogden var til stede.<br />

Behandlet skriv av 26. juni d.å. hvori begjære havnestyrets uttalelse om hvorvidt Kaarbø-kaien bør erverves av havnekassen, og i tilfelle i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår mht. pris og andre betingelser.<br />

''25. januar 1912: ... det aller verste [er] den bitterhed mellem søsken som ikke stemmer overens - de kloke gjør de dumme ting som de tror seg berettiget til og dette er aldeles ødeleggende, og alt af alle maa jeg tage til mig. Det er ingen som jeg kan tale rent ud til de forstaar mig ikke, hver av dem synes at de mener det som er ret, men skulde jeg have handd­let etter alle de variable raad som det er et av idag og et en anden dag hvorledes skulde det så have vært her og hvad var så jeg. [s.43.]<br />

I februar: ... bliver ikke dette nu ordnet i de første dager så er jeg nød tit at tage mit titbud tilbage da alt dette kjevl gaar over alle grendser over personligheder baade for os og det hele bystyre. Hele salget ingen, gevinst tvertom men vilde jeg dog gjerne se at hovedtrafikken skulde fremdeles blive på det sted hvor det begynte og hvor min mand og hans far før ham begynte sin virksomhed under høist besværlige kaar. Også det at dette sted er det sentraligste for byen og det mindst udsatte for stormveir - der har aldrig hendt hidtil at skibe siden der kom kai ikke har kundet expedere, da her er to sider at velge i. (s.45)''

''Bliver her ikke snarlig afgjørelse paa en fredfull maade saa faar der settes stopper for salg denne gang – dog saadan at komunen kan komme tilbage om kjøb selv om vi opnaar kontrakter med selskaberne så er det det sik­reste for at bevare kaien i god stand og hel, at komunen kjøber den – men for nærværende saa gaar det ikke lengere på denne maade - vil komunen risikere at have en konkurerende kai saa faar jeg risikere at beholde den indtil videre. [ s.46]''

''Den 10. august l912 ble det endelig saadan at kaien er solgt og overdraget komunen at der ennå bliver præs og smaaligheder er jeg sikker på og maa jeg nok føle at jeg træder på fremmed grund - thi de vil vanskelig i dette se at jeg ogsaa hører til komunen uden naar jeg skal svare mine forpliktelser. Stor fortjeneste for os bliver dette salg ikke, men saa er det vel best som det er naar brødrene ikke kunde stå enig - så risikerer nu ikke stedet at splittes eller for­falde. I dokumentene heder den Rikard Kaarbøs kai. Dette får de i alfald svelge ...(s.49)''

== Bakspillet og sluttresultatet ==

Parallelt med havnestyrets lange behandlingstid var kaisaka et hett politisk tema med offentlig debatt hvor [[Harstad Tidende]] og bladet [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]] med sine redaktører, hhv. [[Nicolai Bardal]] og [[Rasmus L. Eide]], sto på hver sin side. Ordfører [[Erland Frisvold]] (fru Kaarbøs svgersønn) spilte en betydelig rolle. Det samme gjorde [[Karl Andreas Hanssen]] (også fru Kaarbøs svigersønn). Han var ordfører i storkommunen Trondenes, fru Kaarbøs advokat og styremedlem i flere industribedrifter i byen, og må ha vært en betydelig «innpisker». Resultatet ble at bystyret ignorerte havnestyrets innstilling og vedtok med 12 av 20 stemmer å kjøpe Kaarbø-kaia for 70.000 kroner.

1. juli [[1913]] ble kaia overdratt til Harstad havnevesen som umiddelbart gikk i gang med å bygge et stort [[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad|adminstrasjonsbygg]]. Det ble imidlertid sterkt ødelagt av brann, men ble gjen­opp­bygd i [[1919]]. I den innkjøpte eiendommen inn­gikk også det gamle Hotel Central, et saltlager og et kullager.  

Rikard Kaarbøs kai ble Harstads hoved­kai i mange tiår fremover og ble svært viktig for byens videre utvikling, akkurat som havnestyret hadde forutsett.

*Reseach og tekst: [[Gunnar Reppen]] [[2017]]

*Gulowsen, Jon i ''[[Årbok for Harstad]] [[1996]]'': «Fru Kaarbø mot Harstad havnestyre. En kongelig konflikt om ei kai.» (11 sider)

*[[Anna Elisabeth Kaarbø|Kaarbø, Anna Elisabeth]]: «Dagbok samt erindringer fra 1856» - (100 sider).

*[[Erland Frisvold|Frisvold, Erland]] i [[Harstad Tidende]] 31. desember [[1913]]: «Oversikt over Harstad kommunale historie [[1904]]-1913».

*Knutsen, Nils Magne (red.): ''Nessekongene''. Gyldendal Norsk Forlag [[1988]].

*[[Sigurd Simensen|Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom femti år 1903-[[1953]]''