Skribenter
20 204
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
| type = Husmannsplass | | type = Husmannsplass | ||
}} | }} | ||
Han som ryddet og var første brukeren av husmannplassen '''Kalbakken''' under Grønnerud i tidligere [[Vinger kommune]] het Ole og ikke Karl, så navnet på plassen må ha et annet opphav enn mannsnavnet Karl. | Han som ryddet og var første brukeren av husmannplassen '''[[Kalbakken under Grønnerud|Kalbakken]]''' under Grønnerud i tidligere [[Vinger kommune]] het Ole og ikke Karl, så navnet på plassen må ha et annet opphav enn mannsnavnet Karl. | ||
Kalbakken ligger i den sørvestvendte lia i Skakkland. Der var det for det meste slik at nedenfor den marine grensen, ca. 200 m.o.h., lå den dyrkede marka til gårdene. Like ovenfor var det hamninger og deretter kom husmannsplassene. På linje i lia lå plassene Hausen, Tørbakk, Kalbakken og Kjølen. De lå på en hylle med forholdsvis steinfri og dyp jord. | Kalbakken ligger i den sørvestvendte lia i Skakkland. Der var det for det meste slik at nedenfor den marine grensen, ca. 200 m.o.h., lå den dyrkede marka til gårdene. Like ovenfor var det hamninger og deretter kom husmannsplassene. På linje i lia lå plassene Hausen, Tørbakk, Kalbakken og Kjølen. De lå på en hylle med forholdsvis steinfri og dyp jord. | ||
Grønnerud lå i sirkumferensen til Odals Værk, som hadde en radius på omkring tre mil, og kunne blant annet bli pålagt å levere trekull til jernframstillingen. Kullmilene ble lagt til forholdsvis flate partier med dyp jord som var lett å grave i. Kalbakken var et ideelt sted, og kullmilene har høyst sannsynlig dannet grunnlaget for navnet. På en skogteig på Hesbøl I Eidskog, på et sted som kalles Kalbråtan, er det også tydelige rester etter flere kullmiler. Kalbakken var sikkert et veloverveid sted å etablere seg. Dette var ett område der det var brent kull i mange tiår, og kullbrenningen kan ha ført til at jorden var ekstra næringsrik og lett å dyrke opp. | Grønnerud lå i sirkumferensen til [[Odals Værk]], som hadde en radius på omkring tre mil, og kunne blant annet bli pålagt å levere trekull til jernframstillingen. Kullmilene ble lagt til forholdsvis flate partier med dyp jord som var lett å grave i. Kalbakken var et ideelt sted, og kullmilene har høyst sannsynlig dannet grunnlaget for navnet. På en skogteig på Hesbøl I Eidskog, på et sted som kalles Kalbråtan, er det også tydelige rester etter flere kullmiler. Kalbakken var sikkert et veloverveid sted å etablere seg. Dette var ett område der det var brent kull i mange tiår, og kullbrenningen kan ha ført til at jorden var ekstra næringsrik og lett å dyrke opp. | ||
Kalbakken ble ryddet omkring 1812, og rydningsmannen var '''Ole Olsen Hestebekken'''. Ved folketellingen i 1801 var han tjenestedreng på Grønnerud, og faren Ole Halvorsen husmann på Nyhus. I flere år arbeidet Ole Olsen for [[furér]] Arne Agre, først i Leiren, senere på Nyhus og Greaker. | Kalbakken ble ryddet omkring 1812, og rydningsmannen var '''Ole Olsen [[Hestbekken under Overud|Hestebekken]]'''. Ved folketellingen i 1801 var han tjenestedreng på Grønnerud, og faren Ole Halvorsen husmann på Nyhus. I flere år arbeidet Ole Olsen for [[furér]] Arne Agre, først i Leiren, senere på Nyhus og Greaker. | ||
Da sønnen Gulbrand ble døpt i 1811, var de på Nyhus. Gulbrand døde bare ett år gammel, og da han ble gravlagt, var de på Kalbakken. I 1813, da datteren Eli ble døpt, står det i kirkeboka at hennes far var ”nybygger på Grønnerud”. Det ser ut som Ole Olsen var på Kalbakken til han døde der i 1859. | Da sønnen Gulbrand ble døpt i 1811, var de på Nyhus. Gulbrand døde bare ett år gammel, og da han ble gravlagt, var de på Kalbakken. I 1813, da datteren Eli ble døpt, står det i kirkeboka at hennes far var ”nybygger på Grønnerud”. Det ser ut som Ole Olsen var på Kalbakken til han døde der i 1859. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Omkring 1858 kom Arne Jonsen til Kalbakken, og siden er det han og hans etterkommere som har vært her. | Omkring 1858 kom Arne Jonsen til Kalbakken, og siden er det han og hans etterkommere som har vært her. | ||
Arne Jonsen (1821 – 1902) fra Åsumplassen, gift med 1848 med Inger Sørensdatter, født 1827 i Edsberglien (6 barn) | Arne Jonsen (1821 – 1902) fra [[Åsumplassen under Åsum|Åsumplassen]], gift med 1848 med Inger Sørensdatter, født 1827 i Edsberglien (6 barn) | ||
II. Johannes Arnesen (I, 5) (1866 – 1955) på Kalbakken gift med med Julie Edvardsdatter, (1876 – 1910) fra Vaalvatnet under Forkerud, Eidskog. Julie døde av tuberkulose (5 barn) | II. Johannes Arnesen (I, 5) (1866 – 1955) på Kalbakken gift med med Julie Edvardsdatter, (1876 – 1910) fra Vaalvatnet under Forkerud, Eidskog. Julie døde av tuberkulose (5 barn) | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Det var navn på de forskjellige jordstykkene, her kan nevnes Heggebakken, Kjellerbakken, Bujordet, Hagækra, Overjordet og Brunnsjordet. | Det var navn på de forskjellige jordstykkene, her kan nevnes Heggebakken, Kjellerbakken, Bujordet, Hagækra, Overjordet og Brunnsjordet. | ||
Folka på Kalbakken har i alle år arbeidet i skogen om vinteren og i jordbruket om sommeren. Arne var fra 1947 med i fløtinga i Glomma. Han var med på området fra Vangsfossen til Sandbakken ved Fulu. Her var det flere fosser og stryk. Mange store steiner i elveløpet og Reisholmen gjorde at det var et vanskelig og arbeidskrevende område. Selve fløtingen gikk fra mai til august, men det var ofte arbeid ut over selve fløtesesongen med sprenging av steiner, reparasjon av lenser og skåbommene ved Reisholmen. Noen år fulgte Arne også sluttrensken til Fetsund. Arne var med helt til fløtingen i Glomma opphørte i 1985. | Folka på Kalbakken har i alle år arbeidet i skogen om vinteren og i jordbruket om sommeren. Arne var fra 1947 med i fløtinga i Glomma. Han var med på området fra Vangsfossen til Sandbakken ved Fulu. Her var det flere fosser og stryk. Mange store steiner i elveløpet og Reisholmen gjorde at det var et vanskelig og arbeidskrevende område. Selve fløtingen gikk fra mai til august, men det var ofte arbeid ut over selve fløtesesongen med sprenging av steiner, reparasjon av lenser og skåbommene ved Reisholmen. Noen år fulgte Arne også sluttrensken til [[Fetsund Lenser|Fetsund]]. Arne var med helt til fløtingen i Glomma opphørte i 1985. | ||
Etter at foreldrene døde på begynnelsen av 70-tallet, bodde Ole og Arne sammen på Kalbakken til omkring 1990, da flyttet Arne til Skarnes. Deretter bodde Ole alene til han i 1994 døde brått. Etter at Ole døde, har det ikke bodd noen på Kalbakken | Etter at foreldrene døde på begynnelsen av 70-tallet, bodde Ole og Arne sammen på Kalbakken til omkring 1990, da flyttet Arne til Skarnes. Deretter bodde Ole alene til han i 1994 døde brått. Etter at Ole døde, har det ikke bodd noen på Kalbakken | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}. s. 299. | *[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}. s. 299. | ||
Per Arne Gransæther, Kongsvinger - Vinger historielag | *Per Arne Gransæther, Kongsvinger - Vinger historielag og bruker av Grønnerud gnr. 44/1 | ||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||
{{Artikkelkoord|60.2214111|N|11.9454833|Ø}} | {{Artikkelkoord|60.2214111|N|11.9454833|Ø}} | ||