Kalbakken under Grønnerud: Forskjell mellom sideversjoner

Han som ryddet og var første brukeren av husmannplassen '''[[Kalbakken under Grønnerud|Kalbakken]]''' under Grønnerud i tidligere [[Vinger kommune]] het Ole og ikke Karl, så navnet på plassen må ha et annet opphav enn mannsnavnet Karl.

Kalbakken ligger i den sørvestvendte lia i Skakkland. Der var det for det meste slik at nedenfor den marine grensen, ca. 200 m.o.h., lå den dyrkede marka til gårdene. Like ovenfor var det hamninger og deretter kom husmannsplassene. På linje i lia lå plassene Hausen, Tørbakk, Kalbakken og Kjølen. De lå på en hylle med forholdsvis steinfri og dyp jord.

Grønnerud lå i sirkumferensen til [[Odals Værk]], som hadde en radius på omkring tre mil, og kunne blant annet bli pålagt å levere trekull til jernframstillingen. Kullmilene ble lagt til forholdsvis flate partier med dyp jord som var lett å grave i. Kalbakken var et ideelt sted, og kullmilene har høyst sannsynlig dannet grunnlaget for navnet. På en skogteig på Hesbøl I Eidskog, på et sted som kalles Kalbråtan, er det også tydelige rester etter flere kullmiler. Kalbakken var sikkert et veloverveid sted å etablere seg. Dette var ett område der det var brent kull i mange tiår, og kullbrenningen kan ha ført til at jorden var ekstra næringsrik og lett å dyrke opp.

Kalbakken ble ryddet omkring 1812, og rydningsmannen var '''Ole Olsen [[Hestbekken under Overud|Hestebekken]]'''. Ved folketellingen i 1801 var han tjenestedreng på Grønnerud, og faren Ole Halvorsen husmann på Nyhus. I flere år arbeidet Ole Olsen for [[furér]] Arne Agre, først i Leiren, senere på Nyhus og Greaker.  

Jørgen Kalbakken kjøpte i 1948 eiendommen av Jens Gransæter, og den fikk gnr. 44/6. Sønnen Sverre Kalbakken overtok eiendommen i 1997.

I følge Sverre var det en gammel stuetomt, 15 – 20 meter, øst for eksisterende våningshus. Enten er eksisterende hus flyttet, eller så var det rester etter et eldre hus. Det er vel mest sannsynlig det siste.  

Det var navn på de forskjellige jordstykkene, her kan nevnes Heggebakken, Kjellerbakken, Bujordet, Hagækra, Overjordet og Brunnsjordet.  

Folka på Kalbakken har i alle år arbeidet i skogen om vinteren og i jordbruket om sommeren. Arne var fra 1947 med i fløtinga i Glomma. Han var med på området fra Vangsfossen til Sandbakken ved Fulu. Her var det flere fosser og stryk. Mange store steiner i elveløpet og Reisholmen gjorde at det var et vanskelig og arbeidskrevende område. Selve fløtingen gikk fra mai til august, men det var ofte arbeid ut over selve fløtesesongen med sprenging av steiner, reparasjon av lenser og skåbommene ved Reisholmen. Noen år fulgte Arne også sluttrensken til [[Fetsund Lenser|Fetsund]]. Arne var med helt til fløtingen i Glomma opphørte i 1985.